Kong Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Dura-sletten i provinsen Babylon.

Deretter sendte kong Nebukadnesar bud på fyrster, stattholdere, høvedsmenn, dommere, skattmestere, rådgivere, politi og alle øvrighetspersoner i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.

Da samlet fyrster, stattholdere, høvedsmenn, dommere, skattmestere, rådgivere, politi og alle øvrighetspersoner i provinsene seg til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp; og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.

Deretter ropte en herold høyt: Dere blir pålagt dette, folk, nasjoner og språk:

Når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter, dulcimer og allslags musikk, da skal dere falle ned og tilbe den gullstatuen som kong Nebukadnesar har satt opp.

Den som ikke faller ned og tilber, skal øyeblikkelig bli kastet i en brennende ildovn.

Derfor, når alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter og allslags musikk, falt alle folk, nasjoner og språk ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.

På den tiden kom noen kaldeere fram og anklaget jødene.

De talte og sa til kong Nebukadnesar: O konge, måtte du leve evig!

Du, konge, har gitt en befaling om at alle som hører lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter, dulcimer og allslags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen.

Og den som ikke faller ned og tilber, skal bli kastet i en brennende ildovn.

Det er noen jøder, Shadrak, Meshak og Abednego, som du har satt over forvaltningen av provinsen Babylon, som ikke bryr seg om deg, konge. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullstatuen du har satt opp.

Da ble Nebukadnesar rasende av sinne og ga ordre om å hente Shadrak, Meshak og Abednego, og de ble ført fram for kongen.

Nebukadnesar talte til dem og sa: Er det sant, Shadrak, Meshak og Abednego, at dere ikke tjener mine guder eller tilber gullstatuen jeg har satt opp?

Nå, om dere er rede til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget, når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter og dulcimer, så er det bra. Men hvis dere ikke tilber, vil dere straks bli kastet i en brennende ildovn, og hvilken gud kan da redde dere fra min hånd?

Shadrak, Meshak og Abednego svarte kongen: O Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg om dette.

Vår Gud som vi tjener, er i stand til å frelse oss fra den brennende ildovnen, og Han vil redde oss fra din hånd, konge.

Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.

Da ble Nebukadnesar full av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Shadrak, Meshak og Abednego. Han ga ordre om å varme ildovnen sju ganger mer enn vanlig.

Han ga ordre til de sterkeste mennene i hæren sin om å binde Shadrak, Meshak og Abednego og kaste dem inn i den brennende ildovnen.

Da ble disse mennene bundet i kåpene sine, buksene, hattene og de andre klærne sine, og kastet inn i den brennende ildovnen.

Siden kongens befaling var så rask, og ovnen var særdeles varm, drepte flammene de mennene som førte Shadrak, Meshak og Abednego opp.

Og disse tre mennene, Shadrak, Meshak og Abednego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.

Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.

Han svarte og sa: Se, jeg ser fire menn gå fritt omkring midt i ilden, og de er uskadet; og den fjerde ser ut som en guds sønn.

Da gikk Nebukadnesar nærmere ovnens åpning og ropte: Shadrak, Meshak og Abednego, dere Den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Shadrak, Meshak og Abednego ut av ilden.

Fyrstene, stattholderne, høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne deres var ikke skadet, og det var ingen lukt av ild på dem.

Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De har trosset kongens befaling og gav sine kropper i stedet for å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.

Derfor gir jeg en befaling om at hvert folkeslag, nasjon og språk som sier noe uverdig mot Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, skal bli hogd i stykker, og husene deres skal bli gjort til en søppelhaug, fordi ingen annen gud kan redde slik som denne.

Da forfremmet kongen Shadrak, Meshak og Abednego i provinsen Babylon.