I det første året av Darius, sønn av Ahasverus, av medernes ætt, som ble gjort til konge over kaldeernes rike,

i det første året av hans regjeringstid forstod jeg, Daniel, ved bøkene antallet av årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, nemlig sytti år i Jerusalems ødeleggelse.

Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.

Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;

Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer.

Vi har heller ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folket i landet.

Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.

Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.

Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.

Vi har heller ikke adlydt Herren vår Guds røst ved å følge hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere profetene.

Ja, hele Israel har overtrådt din lov, vendt seg bort for ikke å høre din røst; derfor kom forbannelsen og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, over oss, fordi vi hadde syndet mot ham.

Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. For ingenting har vært gjort under hele himmelen som det som har blitt gjort mot Jerusalem.

Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.

Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.

Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.

Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.

Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.

Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.

Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.

Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell,

mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.

Han forklarte meg og talte med meg, og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.

Ved begynnelsen av dine bønner kom ordren, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket; forstå derfor saken og merk deg synet.

Sytti uker er bestemt for ditt folk og for din hellige by til å avslutte overtredelsen, og gjøre slutt på synden, og til å gjøre forsoning for misgjerning, og til å bringe inn evig rettferdighet, og til å forsegle synet og profetien, og til å salve det høyhellige.

Vær derfor oppmerksom og forstå at fra det øyeblikk befaling blir gitt til å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias Fyrsten, skal det gå syv uker, og deretter sekstito uker. Gatene og murene skal bygges igjen til tross for trengselstider.

Og etter de sekstito ukene skal Messias bli slått av, men ikke for seg selv. Folket til fyrsten som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen; og slutten kommer som en flom, og ødeleggelse er bestemt frem til slutten av krigen.

Han skal stadfeste pakten med mange for én uke; og midt i uken skal han få offeret og offergaven til å opphøre. For spredningen av avskyeligheter skal han gjøre det øde, inntil fullendelsen, og det som er fastsatt, blir utøst over den øde.