Da vendte vi om og gikk oppover veien mot Basan. Og Og, kongen av Basan, kom mot oss med hele sitt folk, for å kjempe ved Edrei.

Og Herren sa til meg: Frykt ham ikke, for jeg vil gi ham i din hånd, sammen med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre mot ham som du gjorde mot Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.

Så ga Herren vår Gud også Og, kongen av Basan, i våre hender, sammen med hele hans folk, og vi slo dem til det ikke var noen igjen som overlevde.

Og vi tok alle hans byer på den tiden. Det var ikke en by vi ikke tok fra dem, seksti byer i hele Argob-området, riket til Og i Basan.

Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer, foruten mange ubefestede byer.

Og vi ødela dem fullstendig, som vi gjorde med Sihon, kongen av Hesjbon. Vi ødela fullstendig menn, kvinner og barn i hver by.

Men alt kveget og byttene fra byene tok vi som krigsbytte til oss selv.

Og vi tok på den tiden landet fra de to amorittkongene som var på denne siden av Jordan, fra Arnon-elven til Hermon-fjellet;

(Hermon, som sidonierne kaller Sirjon, og Amorittene kaller det Senir.)

Alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan, helt til Salka og Edrei, byene i Og kongens rike i Basan.

For Og, kongen av Basan, var den siste av de gjenværende av kjempene. Se, hans seng var en seng av jern; er den ikke i Rabba hos ammonittenes barn? Ni alen var lengden, og fire alen bredden, etter en manns alen.

Og dette landet, som vi inntok på den tiden, fra Aroer, som ligger ved Arnons elv, og halvparten av Gilead-fjellet med byene der, ga jeg til Rubenittene og Gadittene.

Resten av Gilead, og hele Basan, riket til Og, ga jeg til den halve Manasse-stamme; hele Argob-området, med hele Basan, som ble kalt kjempelandet.

Jair, Manasses sønn, tok hele Argob-distriktet opp til grensene av Geshuri og Maakati, og ga dem navnet på seg selv, Basan-Havot-Jair, som det heter den dag i dag.

Og jeg ga Gilead til Makir.

Til Rubenittene og Gadittene ga jeg landet fra Gilead til Arnons elv, midt i dalen, og til grensen ved Jabboks elv, som er grensen til Ammonittene.

Sletten også, og Jordan, med kystene derfra, fra Kinneret til sjøen av sletten, det salte havet, ved foten av Pisga-fjellet mot øst.

Og jeg befalte dere på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å eie. Gå over bevæpnet foran deres brødre, israelittene, alle dere krigførende menn.

Men deres kvinner, barn og kveg (for jeg vet dere har mye kveg), skal bli i de byene jeg har gitt dere.

Inntil Herren har gitt hvile til deres brødre, som Han har gjort for dere, og de har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Deretter skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom, som jeg har gitt dere.

Og jeg befalte Josva på den tiden, og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle de kongeriker du skal besøke.

Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud vil stride for dere.

Og jeg ba til Herren på den tiden, og sa:

Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvem er Gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre gjerninger som dine, og med din makt?

La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det deilige fjellet og Libanon.

Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

Stig opp på toppen av Pisga-fjellet, og løft dine øyne mot vest, nord, sør og øst, og se det med dine egne øyne, for du skal ikke gå over denne Jordan.

Men gi Josva befaling, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gjøre dem istand til å arve landet som du skal se.

Så ble vi i dalen rett overfor Bet-Peor.