Moses' Innledning til Loven

1

Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, de lovene og bestemmelsene som jeg kunngjør for dere i dag, slik at dere kan lære dem, holde dem og leve etter dem.

Herrens Pakt ved Horeb

2

Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.

3

Herren inngikk ikke denne pakten med våre fedre, men med oss, alle vi som er her i live i dag.

4

Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.

Moses som Mellemledder

5

Ved den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å gjøre kjent Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa:

De Ti Bud

6

Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.

7

Du skal ikke ha andre guder enn meg.

8

Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde eller noen slags avbildning av det som er oppe i himmelen, eller nede på jorden, eller i vannet under jorden.

9

Du skal ikke bøye deg for dem eller dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som lar fedrenes synd ramme barna, helt til tredje og fjerde generasjon for dem som hater meg,

10

men som gjør miskunn mot tusener av dem som elsker meg og holder mine bud.

11

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke la den være skyldfri som misbruker hans navn.

12

Hold sabbatsdagen hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.

13

Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,

14

men den sjuende dag er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din mannstjener eller din kvinnetjener, din okse eller ditt esel eller noe annet av ditt fe, eller den fremmede som bor innenfor dine porter, så både din mannstjener og kvinnetjener kan hvile som du.

15

Husk at du var en trell i Egypt, og Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

16

Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det må gå deg vel i det landet som Herren din Gud gir deg.

17

Du skal ikke slå i hjel.

18

Du skal ikke bryte ekteskapet.

19

Du skal ikke stjele.

20

Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

21

Du skal ikke begjære din nestes hustru. Du skal heller ikke gripe etter din nestes hus, hans åker eller hans mannstjener eller hans kvinnetjener, hans okse eller hans esel eller noe annet som tilhører din neste.

Herrens Ord fra Fjellet

22

Disse ordene talte Herren til hele fellesskapet deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og det tykke mørket, med høy røst, og han la ikke til mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.

Folkets Frykt

23

Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,

24

og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. Vi har sett at Gud kan tale med mennesket, og allikevel overlever mennesket.

Folkets Bøn om Mellemledder

25

Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.

26

For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?

27

Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si, og så skal du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi vil høre det og gjøre det.

Herrens Svar til Moses

28

Og Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene til dette folket, som de talte til deg. Alt det de har sagt, er godt.

29

Om de bare hadde slike hjerter, så de fryktet meg og holdt alle mine bud alltid, så det kunne gå dem vel og deres barn for evig!

Instruksjoner til Moses og Folket

30

Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres.

31

Men du, bli stående her hos meg, så skal jeg si deg alle budene, lovene og forskriftene som du skal lære dem, slik at de kan gjøre dem i det landet jeg gir dem å eie.

Følg Loven for Å Leve Godt

32

Dere skal nøye følge dem som Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke vike til høyre eller venstre.

33

Dere skal vandre på alle de veiene som Herren deres Gud har befalt dere, så dere kan leve, og det må gå dere vel, og dere kan leve lenge i det landet dere skal eie.