Verse 1
Vær forsiktig når du går til Guds hus, og vær mer klar til å lytte enn til å gi offer som dårer gir, for de skjønner ikke at de gjør ondt.
Verse 2
Ikke vær for snar med munnen din, og la ikke hjertet ditt skynde seg med å si noe for Gud, for Gud er i himmelen, og du er på jorden; derfor la ordene dine være få.
Verse 3
For en drøm kommer av mye strev, og en dåres stemme er kjent for sine mange ord.
Verse 4
Når du gir et løfte til Gud, ikke nøl med å innfri det, for han har ikke glede i dårer. Innfri det du har lovet.
Verse 5
Det er bedre å ikke love noe enn å love og ikke gjøre opp.
Verse 6
La ikke din munn føre til at kroppen din synder, og si ikke foran engelen at det var en feil; hvorfor skulle Gud bli vred på din røst og ødelegge det arbeidet dine hender har gjort?
Verse 7
For blant mange drømmer og mange ord er det også mange tomme ting; men frykt du Gud.
Verse 8
Hvis du ser undertrykkelse av de fattige og vold i rettferdighet og rett i en provins, bli ikke overrasket over saken; for den som er høyere enn de høyeste, legger merke til det, og det er enda høyere enn dem.
Verse 9
Likevel, fordelene av jorden er for alle; til og med kongen får sin tjeneste fra markene.
Verse 10
Den som elsker sølv, blir ikke tilfreds med sølv, og den som elsker rikdom, får ikke glede av økt velstand; også dette er tomhet.
Verse 11
Når rikdom øker, øker de som spiser av den; og hva fordeler det eierne bortsett fra å se på dem med sine øyne?
Verse 12
Den arbeidendes søvn er søt, enten han spiser lite eller mye, men rikingens overflod lar ham ikke sove.
Verse 13
Det finnes et vondt onde jeg har sett under solen, nemlig rikdom oppbevart til skade for eieren.
Verse 14
Men denne rikdommen går tapt ved en ulykke, og han får en sønn, men det er ingenting i hans hånd.
Verse 15
Slik han kom ut av sin mors liv, naken skal han vende tilbake, slik han kom; og han skal ikke ta med seg noe av sin rikdom som han kan bære i hånden sin.
Verse 16
Dette er også et vondt onde: som han kom, slik skal han gå; og hva vinning har han som arbeider i vinden?
Verse 17
Alle sine dager spiser han i mørket, med mye sorg og mye sinne og sykdom.
Verse 18
Se det jeg har sett; det er godt og passende å spise og drikke, og glede seg over det gode i alt sitt arbeid som han gjør under solen alle dager i sitt liv, som Gud gir ham; for det er hans del.
Verse 19
Hver mann som Gud har gitt rikdom og velstand, og har gitt ham makt til å nyte det, ta sin del og glede seg i sitt arbeid, dette er Guds gave.
Verse 20
For han vil ikke mye minnes sitt livs dager, fordi Gud besvarer ham med hjertets glede.