For alt dette reflekterte jeg over i mitt hjerte, for å erklære dette, at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hånd: ingen vet om kjærlighet eller hat fra alt som ligger foran dem.

Alt skjer på samme måte for alle: det samme skjer med de rettferdige og de onde; med de gode og de rene, og de uren; for den som ofrer, og for den som ikke ofrer: på samme måte som det går den gode, går det også synderen; den som sverger, går som den som frykter å avlegge en ed.

Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én hendelse for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etter det går de til de døde.

For den som er forenet med de levende, er det håp: for en levende hund er bedre enn en død løve.

For de levende vet at de skal dø: men de døde vet ingenting, og har heller ingen belønning lenger; for minnene om dem er glemt.

Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå borte; de har heller ingen del mer for alltid i noe som skjer under solen.

Gå din vei, spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et lykkelig hjerte; for Gud har akseptert dine gjerninger.

La dine klær alltid være hvite, og la ditt hode mangle ikke salve.

Lev med glede sammen med den kone du elsker alle dagene i ditt flyktige liv som han har gitt deg under solen, alle dine flyktige dager: for dette er din del i livet, og i ditt arbeid som du utfører under solen.

Alt du finner å gjøre med din hånd, gjør det med all din kraft; for det er verken arbeid, plan, kunnskap, eller visdom i graven, hvor du går.

Jeg så meg om igjen under solen, og merket at løpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brødet for de vise, ei heller rikdom for de intelligente, eller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.

For mennesket vet ikke sin tid: som fisker blir fanget i et ondt nett, og som fugler fanget i en snare; slik blir også menneskenes sønner fanget i en ond tid, når den plutselig kommer over dem.

Denne visdommen har jeg også sett under solen, og det virket stort for meg:

Det var en liten by, og få menn i den; og det kom en stor konge mot den, og beleiret den, og bygde store voller mot den:

Men det ble funnet i den en fattig, vis mann, og ved sin visdom reddet han byen; likevel var det ingen som husket den samme fattige mannen.

Da sa jeg, Visdom er bedre enn styrke: likevel er den fattige manns visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt.

De vise menns ord blir hørt i stillhet mer enn ropet fra ham som regjerer blant dårer.

Visdom er bedre enn krigsvåpen: men én synder ødelegger mye godt.