Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.

Kongen tok av seg ringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over huset til Haman.

Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.

Da rakte kongen ut den gyldne septeret mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.

Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.

Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»

Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og han selv er blitt hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.»

«Skriv også for jødene slik dere finner det godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring. For det som er skrevet i kongens navn, og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.»

Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, som er måneden Sivan, på den tjuetredje dagen; og det ble skrevet etter alt Mordekai befalte til jødene, og til stattholderne, og guvernørene og herskerne over provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins i henhold til deres skrift, og til hvert folk etter deres språk, og til jødene etter deres skrift og språk.

Han skrev i kong Ahasverus' navn, og forseglet det med kongens ring, og sendte brevene med bud på hesteryggen, riddere på muldyr, kameler og unge dromedarer.

I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, å ødelegge, drepe og utrydde alle de krefter i folkene og provinsene som ville angripe dem, inkludert små barn og kvinner, og å ta deres bytte som rov.

Alt dette skulle skje på en bestemt dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.

Avskriften av skriftstykket som skulle bli gitt som befaling i hver provins, ble gjort kjent for alle folk, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.

Så dro budene ut på muldyr og kameler, drevet raskt av kongens ordre. Påbudet ble gitt på slottet i Susa.

Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og en kappe av fint lin og purpur; og byen Susa jublet og var glad.

Jødene fikk lys, glede, lykke og ære.

Og i hver provins og i hver by hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og lykke, et festmåltid og en god dag. Og mange blant folket i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.