Og Herren talte til Moses og sa,

Tal til Israels barn, at de skal vende om og slå leir foran Pihahirot, mellom Migdol og havet, rett ovenfor Ba’al-Se’fon; foran det skal dere slå leir ved havet.

For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.

Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, for at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde slik.

Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?

Og han gjorde klar sin vogn og tok sitt folk med seg.

Og han tok seks hundre utvalgte vogner og alle Egypts vogner, med høvedsmenn over hver av dem.

Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd.

Men egypterne forfulgte dem, alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem der de lå i leir ved havet, ved Pihahirot, foran Ba’al-Se’fon.

Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.

Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?

Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.

Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.

Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet.

Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.

Og da skal egypterne forstå at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere.

Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem.

Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten.

Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.

Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.

Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere.

Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær,

og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.

Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.

Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet.

Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen.

Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.

Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.

Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.