Da så jeg, og se, i hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg over dem noe som liknet en safirstein, som i form så ut som en trone.

Og han talte til mannen som var kledd i lin, og sa: "Gå inn mellom hjulene, under kjerubene, og fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og spre dem over byen." Og han gikk inn mens jeg så på.

Nå sto kjerubene på høyre side av templet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre gården.

Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjerubene og sto over terskelen til templet; huset ble fylt med skyen, og gårdsplassen var full av glansen fra Herrens herlighet.

Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som stemmen av Gud den Allmektige når han taler.

Og da han hadde gitt kommandoen til mannen som var kledd i lin, om å ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene, gikk han inn og sto ved siden av hjulene.

Og en kjerub strakte ut hånden fra mellom kjerubene til ilden som var mellom dem, og tok av den og la det i hendene på den mannen som var kledd i lin, som tok det og gikk ut.

Og det viste seg i kjerubene formen av en menneskehånd under vingene deres.

Og da jeg så, se, fire hjul ved kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og utseendet på hjulene var som fargen på en beryllstein.

Utseendet deres var likt for alle fire, som om et hjul var inne i et annet hjul.

Når de beveget seg, gikk de alle fire i den retningen de vendte ansiktet; de svingte ikke når de gikk, men fulgte der ansiktet pekte.

Hele kroppen deres, ryggene, hendene, vingene og hjulene var fylt med øyne rundt omkring, til og med hjulene som alle fire hadde.

Og om hjulene ble det ropt i mitt øre: "O hjul!"

Og hver av dem hadde fire ansikter: det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre ansiktet et menneskeansikt, det tredje ansiktet et løveansikt, og det fjerde ansiktet et ørneansikt.

Og kjerubene ble løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved elven Kebar.

Og når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene med dem, og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke vekk fra deres side.

Når de sto stille, sto disse også stille; og når de ble løftet opp, løftet også hjulene seg, for ånden i den levende skapningen var i dem.

Da dro Herrens herlighet bort fra terskelen i templet og sto over kjerubene.

Og kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt syn: når de dro ut, var hjulene ved siden av dem, og de stanset ved porten til Herrens hus mot øst, og Israels Guds herlighet var over dem.

Dette er den levende skapningen jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg innså at de var kjeruber.

Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger; og under vingene deres var det som liknet menneskehender.

Ansiktene deres var de samme ansiktene jeg så ved elven Kebar; deres utseende og deres vesen. De beveget seg rett frem.