Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, tal til Israel-folket og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham som vaktmann,

og om han ser sverdet komme over landet og blåser i trompeten for å advare folket;

da, hver den som hører lyden av trompeten og ikke tar advarselen til seg, hvis sverdet kommer og tar ham bort, skal hans blod komme over hans eget hode.

Han hørte lyden av trompeten, men tok ikke imot advarselen; hans blod skal komme over ham. Den som derimot tar advarselen til seg, redder sitt liv.

Men hvis vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i trompeten, så folket ikke er advart, og sverdet kommer og tar et menneske bort fra dem, blir han tatt bort i sin skyld; men hans blod vil jeg kreve av vaktmannens hånd.

Så du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann over Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem fra meg.

Når jeg sier til den ugudelige: 'Du ugudelige mann, du skal dø', og du ikke taler for å advare den ugudelige til å vende om fra sin vei, skal denne ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den ugudelige om hans vei for å få ham til å vende om fra den, og han ikke vender om fra sin vei, skal han dø i sin synd, men du har reddet ditt liv.

Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Sånn taler dere og sier: 'Hvis våre overtredelser og våre synder er over oss, og vi tæres bort i dem, hvordan kan vi da leve?'

Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede av den ugudeliges død, men at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor skulle dere dø, Israels hus?

Derfor, menneskesønn, si til ditt folk: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke berge ham den dagen han synder; og den ugudeliges ugudelighet skal ikke få ham til å falle den dagen han vender om fra sin ugudelighet; og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.

Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør det som er urett, skal ingen av hans tidligere rettferdigheter bli husket; for det onde han har gjort, skal han dø.

Og når jeg sier til den ugudelige: 'Du skal dø', hvis han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,

hvis den ugudelige gir tilbake pantet, betaler tilbake det han har røvet og lever etter livets lover, uten å gjøre urett, skal han leve, og ikke dø.

Ingen av de syndene han har gjort, skal bli nevnt for ham. Han har gjort det som er rett og rettferdig; han skal leve.

Men likevel sier ditt folk: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Men det er deres egen vei som ikke er rettferdig.

Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø på grunn av det.

Men hvis den ugudelige vender seg bort fra sin ugudelighet og gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve på grunn av det.

Likevel sier dere: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Åh, Israels hus, jeg vil dømme hver enkelt av dere etter deres egne veier.

I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde sluppet unna fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er ødelagt.'

Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

Så kom Herrens ord til meg igjen og sa:

Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: 'Abraham var én, og han fikk landet i arv; men vi er mange; landet er gitt til oss som arv.'

Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser med blodet, vender øynene mot deres avguder og utøser blod. Skal dere da få eie landet?

Dere stoler på deres sverd, driver avskyelige handlinger og gjør hverandres koner urene. Skal dere da få eie landet?

Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, skal de som er i ruinene falle for sverdet, de som er ute i åkeren vil jeg gi til rovdyrene for å bli fortært, og de som er i festningene og hulene, skal dø av pest.

Jeg skal gjøre landet mest øde, og stoltheten av deres styrke skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, ingen skal gå der gjennom.

Da skal de vite at jeg er Herren, når jeg har gjort landet helt øde på grunn av alle deres avskyelige handlinger som de har gjort.

Menneskesønn, ditt folk snakker om deg langs veggene og i døråpningene i husene og sier til hverandre: 'Kom, la oss høre hva det er for et ord som kommer fra Herren.'

De kommer til deg som et folk kommer sammen, og de sitter foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør dem ikke. Med munnen viser de kjærlighet, men deres hjerter jager etter urett.

Se, du er for dem som en vakker sang, en som har en behagelig stemme og kan spille godt på et instrument; de hører dine ord men gjør dem ikke.

Og når dette skjer - for det skal komme - da skal de vite at en profet har vært blant dem.