Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg midt i en dal som var full av bein.

Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var mange av dem utover dalen; og se, de var svært tørre.

Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: O Herre Gud, du vet det.

Han sa til meg igjen: Profeter over disse beina og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord.

Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg vil la pust komme i dere, og dere skal bli levende.

Jeg vil gi dere sener, la kjøtt vokse på dere, dekke dere med hud og gi dere åndedrett, så dere skal leve. Og dere skal forstå at jeg er Herren.

Jeg profeterte slik jeg ble befalt, og mens jeg profeterte, hørte jeg en lyd, og se, en rasling, og beina kom sammen, hvert bein til sitt bein.

Da jeg så på dem, se, sener og kjøtt kom på dem, og huden dekket dem, men det var ingen ånde i dem.

Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vinder, o pust, og blås på disse drepte, så de kan leve.

Jeg profeterte som han befalte meg, og ånden kom inn i dem, og de ble levende og reiste seg på sine føtter, en mektig stor hær.

Han sa til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket ut, og vårt håp er borte, vi er helt avskåret.

Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og la dere stige opp fra gravene, og jeg skal føre dere til Israels land.

Dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har åpnet gravene deres, mitt folk, og lot dere stige opp fra gravene.

Jeg skal gi dere min ånd, og dere skal bli levende, og jeg skal sette dere i deres eget land. Da skal dere vite at jeg, Herren, har sagt det, og jeg har fullført det, sier Herren.

Herrens ord kom igjen til meg, og sa:

Menneskesønn, ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans ledsagere. Ta en annen stav og skriv på den: For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans ledsagere.

Før dem sammen til en stav i din hånd, så de blir én.

Når folkets barn spør deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr?

Da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil ta Josefs stav, som er i Efraims hånd, og stammene til Israel, hans ledsagere, og legge dem sammen med Judas stav, og gjøre dem til én stav, og de skal bli én i min hånd.

De stavene som du skriver på, skal være i din hånd for deres øyne.

Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil ta Israels barn fra blant folkeslagene hvor de har dratt, og samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.

Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folk, og de skal ikke mer deles i to riker.

De skal ikke lenger gjøre seg urene med sine avguder, med sine styggedommer eller med noen av sine overtredelser. Jeg vil redde dem fra alle stedene hvor de har syndet, og jeg vil rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.

De skal bo i landet jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.

Jeg vil slutte en fredspakt med dem, en evigvarende pakt skal det være med dem. Jeg vil plassere dem og gjøre dem tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for alltid.

Min bolig skal være hos dem; ja, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Folkeslagene skal vite at jeg, Herren, helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem for alltid.