Jeg sier da at arvingen, så lenge han er barn, ikke er annerledes enn en tjener, selv om han er herre over alt;

men han er under foresatte og forvaltere fram til den tiden faren tidligere har fastsatt.

Slik var også vi, da vi var barn, under slaveri under verdens grunnleggende prinsipper.

Men da tidens fylde var kommet, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

for å løskjøpe dem som var under loven, slik at vi skulle få barnekår.

Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: «Abba, Far!»

Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og hvis du er sønn, da er du også Guds arving ved Kristus.

Men den gang, da dere ikke kjente Gud, tjente dere dem som av naturen ikke er guder.

Men nå, etter at dere har kjent Gud, eller rettere sagt, er kjent av Gud, hvordan kan dere da vende tilbake til de svake og fattige grunnprinsippene, som dere igjen ønsker å være slaver under?

Dere holder nøye øye med spesielle dager, måneder, tider og år.

Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.

Brødre, jeg ber dere: Bli som meg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.

Dere vet selv hvordan jeg forkynte evangeliet for dere første gang under fysiske svakheter.

Og den prøvelsen som jeg hadde i min kropp, foraktet eller avviste dere ikke, men tok imot meg som en engel fra Gud, ja, som Kristus Jesus selv.

Hvor er nå den gleden dere den gang skrøt av? For jeg kan vitne om at dersom det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.

Er jeg så blitt deres fiende, fordi jeg forteller dere sannheten?

De viser ivrig interesse for dere, men ikke med gode hensikter. Ja, de vil utelukke dere, så dere skal vise interesse for dem.

Det er godt å være ivrig opptatt av det gode, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.

Mine barn, som jeg igjen lider fødselsveer for inntil Kristus har tatt form i dere!

Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne endre tonen, for jeg er usikker på dere.

Si meg, dere som ønsker å være under loven, hører dere ikke hva loven sier?

For det står skrevet at Abraham hadde to sønner: én med en trellkvinne og én med en fri kvinne.

Men sønnen med trellkvinnen ble født etter kjødet, mens sønnen med den frie kvinnen ble født etter løftet.

Dette er en allegori: De to kvinnene står for to pakter; den ene kommer fra Sinaifjellet, som fører til trelldom, og det er Hagar.

For denne Hagar representerer Sinaifjellet i Arabia, og svarer til Jerusalem som nå er, og som er i trelldom sammen med sine barn.

Men Jerusalem som er der oppe, er fritt, og hun er vår mor.

For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare som ikke føder, bryt ut i jubelrop, du som ikke kjenner fødselsveer! For den forlatte har mange flere barn enn hun som har en mann.»

Og nå, brødre, er vi, akkurat som Isak var, løftets barn.

Men slik som den gang, da han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden, slik er det også nå.

Men hva sier skriften? «Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med barnet til den frie kvinnen.»

Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.