Hele jorden hadde ett språk og ett sett med ord.

Da de dro østover, kom de til en slette i landet Shinar, og der slo de seg ned.

Og de sa til hverandre: «Kom, la oss lage murstein og brenne dem grundig.» Og de hadde murstein i stedet for stein, og bek som mørtel.

Og de sa: «Kom, la oss bygge en by for oss med et tårn som rekker opp til himmelen, så vi kan skape oss et navn, så vi ikke blir spredt utover hele jorden.»

Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskene hadde bygd.

Og Herren sa: «Se, folket er ett, og de har alle ett språk, og dette har de begynt å gjøre. Nå vil ingenting være umulig for dem, alt de tenker å gjøre.»

Kom, la oss gå ned og forvirre språket deres, så de ikke forstår hverandres tale.»

Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de sluttet med å bygge byen.

Derfor ble den kalt Babel, fordi der forvirret Herren hele jordens språk, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Dette er slekten til Sem: Sem var hundre år gammel da han fikk sønnen Arpaksjad to år etter vannflommen.

Etter at Sem hadde fått Arpaksjad, levde han i fem hundre år og fikk sønner og døtre.

Arpaksjad var trettifem år gammel da han fikk sønnen Salah.

Etter at Arpaksjad hadde fått Salah, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Salah var tretti år gammel da han fikk sønnen Eber.

Etter at Salah hadde fått Eber, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Eber var trettifire år gammel da han fikk sønnen Peleg.

Etter at Eber hadde fått Peleg, levde han fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

Peleg var tretti år gammel da han fikk sønnen Re'u.

Etter at Peleg hadde fått Re'u, levde han to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

Re'u var trettito år gammel da han fikk sønnen Serug.

Etter at Re'u hadde fått Serug, levde han to hundre og sju år og fikk sønner og døtre.

Serug var tretti år gammel da han fikk sønnen Nahor.

Etter at Serug hadde fått Nahor, levde han to hundre år og fikk sønner og døtre.

Nahor var tjue-ni år gammel da han fikk sønnen Tarah.

Etter at Nahor hadde fått Tarah, levde han hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

Tarah var sytti år gammel da han fikk sønnene Abram, Nahor, og Haran.

Dette er slekten til Tarah: Tarah fikk Abram, Nahor og Haran; og Haran fikk Lot.

Haran døde før sin far Tarah i sitt fødeland, Ur i Kaldea.

Abram og Nahor tok seg koner: Abrams kone het Sarai, og Nahors kone het Milka, som var datteren til Haran, faren til både Milka og Iska.

Men Sarai var barnløs, hun hadde ingen barn.

Tarah tok med seg sønnen Abram, og sønnesønnen Lot, sønn av Haran, og svigerdatteren Sarai, Abrams kone, og de drog fra Ur i Kaldea for å reise til Kanaans land. De kom til Harran og bosatte seg der.

Tarahs leveår ble to hundre og fem år, og Tarah døde i Harran.