Verse 1
Det skjedde i de dager da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tidal konge over nasjonene.
Verse 2
Disse førte krig mot Bera, kongen av Sodoma, og Birsha, kongen av Gomorra, Sjinab, kongen av Adma, og Sjemebar, kongen av Seboim, samt kongen av Bela, som er Soar.
Verse 3
Alle disse slo seg sammen i Siddims dal, som er Dødehavet.
Verse 4
I tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende året gjorde de opprør.
Verse 5
I det fjortende året kom Kedorlaomer sammen med kongene som var med ham, og slo refaittene i Asjterot-Karnaim, zusittene i Ham, og emittene i Sjeve Kiriatajim,
Verse 6
og horittene i deres fjell Seir, til El-Paran ved ørkenen.
Verse 7
Så vendte de tilbake og kom til En-Misjpat, som er Kadesj, og slo hele amalekittenes land, og også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
Verse 8
Da dro kongen av Sodoma ut, sammen med kongen av Gomorra, kongen av Adma, kongen av Seboim, og kongen av Bela, som er Soar, og de dannet slaglinjen mot dem i Siddims dal,
Verse 9
mot Kedorlaomer, kongen av Elam, Tidal, kongen over nasjonene, Amrafel, kongen av Sinear, og Arjok, kongen av Ellasar; fire konger mot fem.
Verse 10
Siddims dal var full av bitumenbrønner, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der; de som sto igjen, flyktet til fjellene.
Verse 11
De tok alt godset fra Sodoma og Gomorra og all deres mat, og dro sin vei.
Verse 12
De tok også Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, sammen med hans eiendeler, og dro bort.
Verse 13
Da kom en som hadde unnsluppet, og fortalte det til Abram, hebreeren, som bodde ved Mamres terebintelund, amoritten, Esjkols og Aners bror; de var i forbund med Abram.
Verse 14
Da Abram hørte at hans brorsønn var tatt til fange, kalte han sammen sine trente menn, født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, og forfulgte fienden til Dan.
Verse 15
Om natten delte han seg opp mot dem, han og hans tjenere, og slo dem og forfulgte dem til Hoba, nord for Damaskus.
Verse 16
Han brakte tilbake alt godset, samt sin bror Lot og hans eiendeler, og kvinnene også og folket.
Verse 17
Kongen av Sodoma dro ut for å møte ham etter hans seier over Kedorlaomer og kongene med ham, i Sjeve-dalen, som er kongedalen.
Verse 18
Melkisedek, kongen av Salem, kom med brød og vin; han var prest for Den høyeste Gud.
Verse 19
Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Den høyeste Gud, himmelens og jordens eier.
Verse 20
Velsignet være Den høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd.» Og Abram ga ham tiende av alt.
Verse 21
Kongen av Sodoma sa til Abram: «Gi meg folket, og ta godset selv.»
Verse 22
Men Abram svarte kongen av Sodoma: «Jeg har løftet min hånd til HERREN, Den høyeste Gud, himmelens og jordens eier,
Verse 23
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem av det som er ditt, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
Verse 24
Jeg vil ikke ta noe annet enn det de unge mennene har spist, og delen av mennene som gikk med meg, Aner, Esjkol og Mamre; la dem ta sin del.»