Verse 1
Da Abram var nittini år gammel, viste Herren seg for ham og sa: Jeg er den allmektige Gud; vandre for mitt åsyn og vær fullkommen.
Verse 2
Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil i stor grad gjøre deg tallrik.
Verse 3
Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Verse 4
Meg ser du, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
Verse 5
Du skal ikke lenger kalles Abram, men navnet ditt skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
Verse 6
Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, og nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg.
Verse 7
Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i deres generasjoner; en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.
Verse 8
Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaan-landet, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
Verse 9
Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom deres generasjoner.
Verse 10
Dette er min pakt, som dere skal holde, mellom meg og dere og din ætt etter deg; hver gutt hos dere skal omskjæres.
Verse 11
Dere skal omskjære forhuden deres; det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere.
Verse 12
Den åtte dager gamle gutten skal omskjæres blant dere; hver mann i deres generasjoner, den som er født i huset, eller kjøpt med penger fra enhver fremmed som ikke er av ditt avkom.
Verse 13
Den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt med dine penger, må omskjæres; min pakt skal være i deres kropp som en evig pakt.
Verse 14
Den uomskårne gutten som ikke har fått forhuden omskåret, han skal utskilles fra sitt folk; han har brutt min pakt.
Verse 15
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Verse 16
Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn fra henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli en mor til nasjoner; konger over folk skal komme fra henne.
Verse 17
Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skal et barn fødes til en som er hundre år gammel, og skal Sarah, som er nitti år gammel, føde?
Verse 18
Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
Verse 19
Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
Verse 20
Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og vil mangedoble ham overmåte. Tolv fyrster skal han få, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Verse 21
Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sarah skal føde til deg neste år på denne tid.
Verse 22
Da Gud sluttet å tale med ham, steg han opp fra Abraham.
Verse 23
Abraham tok Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt med hans penger, hver mann blant mennene i Abrahams hus, og omskar deres forhud samme dag, slik som Gud hadde sagt til ham.
Verse 24
Abraham var nittini år gammel da han ble omskåret på forhuden.
Verse 25
Ismael, hans sønn, var tretten år gammel da han ble omskåret på forhuden.
Verse 26
Samme dag ble Abraham omskåret, og Ismael, hans sønn.
Verse 27
Alle mennene i hans hus, de som var født i huset, og de som var kjøpt med penger fra en fremmed, ble omskåret sammen med ham.