Og Herren viste seg for ham i Mamres eikelund, mens han satt ved inngangen til teltet sitt i dagens hete.

Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.

Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.

La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.

Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; etterpå kan dere fortsette reisen, siden dere er kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.

Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Fort, lag i stand tre mål fint mel, kna det og lag kaker på ovnen.

Og Abraham løp til buskapen, tok en god og mørt kalv, ga den til en ung mann, som skyndte seg å tilberede den.

Han tok smør, melk og den tilberedte kalven og satte det fram for dem; og han sto ved siden av dem under treet mens de spiste.

De spurte ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Se, hun er i teltet.

Og han sa: Sannelig, jeg skal komme igjen til deg ved samme tid neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltinngangen, som var bak ham.

Abraham og Sara var gamle og i høy alder, og det var ikke lenger som det pleide å være med Sara etter kvinners vis.

Så lo Sara inni seg og sa: Skal jeg oppleve nytelse, selv om jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?

Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, som er gammel?

Er noe for vanskelig for Herren? Ved den tid som er bestemt, kommer jeg igjen til deg, og Sara skal ha en sønn.

Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Men han sa: Jo, du lo.

Så brøt mennene opp derfra, og de så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør?

Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,

For jeg har kjent ham, så han vil befale sine barn og sitt hus etter seg å følge Herrens vei, og gjøre rettferdighet og dom, så Herren kan gi Abraham det han har talt om ham.

Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,

vil jeg nå stige ned og se om de har handlet fullt ut etter ropet som har nådd meg; og hvis ikke, vil jeg vite det.

Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.

Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige?

Kanskje finnes det femti rettferdige i byen; vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?

Det er fjernt fra deg å gjøre slikt, å drepe den rettferdige sammen med den ugudelige, så den rettferdige blir som den ugudelige. Det er fjernt fra deg: Skal ikke Jordens dommer gjøre rett?

Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.

Kanskje mangler det fem av de femti rettferdige; vil du ødelegge hele byen for fems skyld? Og han sa: Hvis jeg finner der førtifem, vil jeg ikke ødelegge byen.

Og han talte til ham igjen og sa: Kanskje finnes det førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.

Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.

Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.

Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.

Og Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.