Det var igjen hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som var i Abrahams dager. Isak dro til Abimelek, kongen av filisterne, i Gerar.

Og Herren viste seg for ham og sa: Ikke dra ned til Egypt, men bli boende i landet som jeg skal si deg.

Bli en fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.

Jeg vil gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og gi dem alle disse landene. Og gjennom dine etterkommere skal alle jordens nasjoner bli velsignet.

Fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine lover og mine regler.

Så bodde Isak i Gerar.

Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.

Da det var gått lang tid, skjedde det at Abimelek, kongen av filisterne, så ut av et vindu og oppdaget at Isak lekte med Rebekka, sin kone.

Og Abimelek kalte på Isak og sa: Hun er din kone; hvordan kunne du si: Hun er min søster? Og Isak sa til ham: Fordi jeg tenkte at jeg kunne dø for hennes skyld.

Og Abimelek sa: Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss.

Så ga Abimelek folket dette påbudet: Den som kommer nær denne mannen eller hans kone, skal sannelig dø.

Isak sådde i det landet og fikk det året et hundre ganger så mye tilbake, for Herren velsignet ham.

Mannen ble mektig og fortsatte å vokse til han ble svært mektig.

Han hadde store flokker av sauer og storfe, og mange tjenere, så filisterne misunte ham.

Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams tid, stoppet filisterne igjen og fylte dem med jord.

Da sa Abimelek til Isak: Dra bort fra oss, for du er mye mektigere enn vi er.

Isak dro bort derfra og slo leir i Gerars dal og ble boende der.

Isak gravde igjen opp brønnene med vann, som hadde blitt gravd i Abrahams tid, for filisterne hadde stoppet dem igjen etter hans død. Han kalte dem med de samme navnene som hans far hadde gitt dem.

Isaks tjenere gravde i dalen og fant en kilde med springvann.

Men hyrdene fra Gerar kranglet med Isaks hyrder og sa: Vannet er vårt; og han kalte brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.

De gravde en annen brønn, og om den måtte de også stride; så han kalte den Sitnah.

Han flyttet da videre og gravde en tredje brønn, og om den stred de ikke. Han kalte den Rehobot og sa: For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.

Derfra dro han opp til Beersheba.

Herren viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Abrahams Gud, din far; vær ikke redd, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre dine etterkommere tallrike for min tjener Abrahams skyld.

Så bygde han et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og Isaks tjenere gravde en brønn.

Abimelek kom til ham fra Gerar, sammen med Ahussat, en av sine venner, og Pikol, leder for hæren hans.

Isak sa til dem: Hvorfor kommer dere til meg, når dere hater meg og har sendt meg bort?

De sa: Vi så klart at Herren var med deg, så vi sa: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.

At du ikke vil skade oss, slik vi ikke har rørt deg, og bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.

Og han laget et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.

Tidlig neste morgen avla de ed til hverandre. Isak sendte dem av sted, og de dro fra ham i fred.

Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

Og han kalte den Sjeba. Derfor er navnet på byen Beersheba til denne dag.

Da Esau var førti år, tok han til kone Judit, datteren til Beeri, hetitten, og Basmat, datteren til Elon, hetitten.

De var til stor sorg for Isak og Rebekka.