Deretter fortsatte Jakob reisen sin og kom til landet til folkene i øst.

Og han så seg omkring, og der var det en brønn ute på marken, og se, tre flokker med sauer lå ved den. For fra denne brønnen ga de flokkene vann, og en stor stein lå over brønnåpningen.

Alle flokkene samlet seg der, og de rullet steinen bort fra brønnåpningen, ga sauene vann, og la så steinen tilbake på plass over brønnen.

Jakob sa til dem: «Mine brødre, hvor er dere fra?» Og de svarte: «Vi er fra Haran.»

Han spurte dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» Og de sa: «Ja, vi kjenner ham.»

Jakob spurte da: «Er han ved god helse?» Og de svarte: «Han har det bra. Og der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»

Jakob sa: «Se, det er ennå tidlig på dagen, og det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og la dem beite.»

Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»

Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.

Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, hans mors bror, og Labans sauer, gikk han bort og rullet steinen fra brønnåpningen og ga Labans flokk vann.

Jakob kysset Rakel, brast i gråt og løftet stemmen.

Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte det til faren.

Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham, omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.

Laban sa til Jakob: «Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.»

Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker og tiltalende.

Jakob elsket Rakel og sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for Rakel, din yngste datter.»

Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.»

Jakob tjente i syv år for Rakel, men det virket som bare noen få dager for ham på grunn av den kjærligheten han hadde til henne.

Så sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for min tid er fullført, så jeg kan få hennes hånd.»

Laban samlet alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.

Men om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.

Laban ga sin datter Lea en tjenestekvinne, Silpa, som hennes tjenerinne.

Da det ble morgen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Har jeg ikke tjent deg for Rakel? Hvorfor har du lurt meg?»

Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»

Fullfør denne ukens feiring sammen med henne, så skal vi gi deg den andre også for den tjenesten du skal utføre for meg i syv nye år.»

Jakob gjorde som han hadde sagt, og fullførte sin uke med Lea. Så ga Laban ham Rakel til kone også.

Laban ga datteren Rakel en tjenestekvinne, Bilha, som hennes tjenerinne.

Jakob gikk inn også til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea, og tjente hos Laban i syv nye år.

Da Herren så at Lea ble oversett, åpnet han hennes livmor, mens Rakel var barnløs.

Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: «Herren har sett min nød; nå vil min mann elske meg.»

Hun ble igjen gravid og fødte en sønn og sa: «Fordi Herren har hørt at jeg er oversett, har han gitt meg denne sønnen også.» Og hun kalte ham Simeon.

Hun ble enda en gang gravid og fødte en sønn og sa: «Nå denne gang vil min mann holde seg nær til meg, fordi jeg har født ham tre sønner.» Derfor ble han kalt Levi.

Hun ble igjen gravid og fødte en sønn og sa: «Nå vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda, og etter det sluttet hennes barnefødsler.