Og han hørte Laban-sønnenes ord, de sa: 'Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen.'

Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.

Og Herren sa til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og til dine slektninger, og Jeg vil være med deg.'

Da sendte Jakob bud på Rakel og Lea for å møte ham i marken ved hans flokk.

Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'

Og dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.

Men deres far har bedraget meg og endret lønnen min ti ganger; men Gud lot ham ikke skade meg.

Hvis han sa: 'De flekkede skal være din lønn,' fødte hele flokken flekkede; og hvis han sa: 'De stripede skal være din lønn,' fødte hele flokken stripede.

Slik tok Gud bort deres fars husdyr og ga dem til meg.

Og det skjedde på den tiden da flokken parret seg, at jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, værerne som sprang på flokken var stripede, flekkede og spraglete.

Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: 'Jakob!' Og jeg svarte: 'Her er jeg.'

Og han sa: 'Løft nå ditt blikk og se, alle værerne som springer på flokken er stripede, flekkede og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.'

Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'

Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: 'Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?'

Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.

For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'

Da reiste Jakob seg og satte sine sønner og sine koner på kamelene.

Og han førte med seg alt sitt buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet, buskapen han hadde kjøpt i Padan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.

Da Laban var bortreist for å klippe fårene sine, stjal Rakel de husgudene som tilhørte hennes far.

Og Jakob rømte uten at Laban, arameeren, fikk vite det, fordi han ikke fortalte ham at han flyktet.

Så rømte han med alt det han hadde, og reiste seg og krysset elven, og satte kurs mot Gileads fjell.

Men på den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob hadde flyktet.

Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham i syv dagsreiser, og de nådde ham igjen ved Gileads fjell.

Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: 'Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt.'

Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.

Og Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort, siden du stjal deg bort fra meg og tok mine døtre som fanger med sverdet?'

Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?

Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og døtre. Du har handlet tåpelig ved å gjøre slik.

Det er i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: 'Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt.'

Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?

Jakob svarte og sa til Laban: 'Det var fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.'

Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i de to tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt.

Nå hadde Rakel tatt husgudene, lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Og Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.

Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.

Da ble Jakob sint og klandret Laban. Han svarte og sa til Laban: 'Hva er min overtredelse? Hva er min synd siden du har forfulgt meg så brennende?'

Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.

Disse tjue årene har jeg vært med deg; dine sauer og dine geiter har ikke mistet sin frukt, og rammene av din flokk har jeg ikke spist.

Det som ble revet i stykker av dyrene, brakte jeg deg ikke; jeg erstattet tapet; både det som ble stjålet dag og natt, krevde du fra min hånd.

Slik var det; i dag ble jeg spist opp av tørke, og frosten om natten; og søvnen forlot mine øyne.

Slik har jeg vært i tjue år i ditt hus; jeg tjente deg fjorten år for dine to døtre og seks år for din flokks buskap, og du har endret min lønn ti ganger.

Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.

Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'

Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'

Og Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.

Og Jakob sa til sine slektninger: 'Samle steiner.' Og de tok steiner og laget en haug, og de spiste der ved haugen.

Laban kalte den Jegarsahaduta, men Jakob kalte den Gilead.

Og Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor kalte han den Gilead;

og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'

Hvis du mishandler mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann som er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.

Og Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg;'

'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'

'Abrahams Gud og Nahors Gud, og deres fars Gud, dømme mellom oss.' Og Jakob sverget ved redselen for sin far Isak.

Så ofret Jakob et offer på fjellet, og kalte sine slektninger til å spise brød: de spiste brød og tilbrakte natten på fjellet.

Tidlig om morgenen sto Laban opp, kysset sine sønner og sine døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte tilbake til sitt sted.