Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.

Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.

Jakob sendte budbringere foran seg til sin bror Esau i landet Seir, Edoms land.

Han ga dem beskjed og sa: "Slik skal dere tale til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.

Jeg har okser, esler, småfe, tjenere og tjenestepiker. Jeg sender bud til min herre for å finne nåde i dine øyne."

Budbringerne kom tilbake til Jakob og sa: "Vi kom til din bror Esau, og nå kommer han for å møte deg, med fire hundre mann."

Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, samt småfeet, storfeet og kamelene, i to grupper.

Og han sa: "Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, så kan den andre leiren slippe unna."

Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'

Jeg er ikke verdig til all den miskunnhet og trofasthet du har vist din tjener, for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.

Redde meg, jeg ber deg, fra min bror Esaus hånd. For jeg frykter at han skal komme og slå meg, moren og barna.

Men du sa: 'Jeg vil sannelig gjøre godt mot deg, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.'"

Han overnattet der den natten, og tok av det han hadde og ga en gave til sin bror Esau:

To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,

Tretti melkekameler med ungene deres, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti føll.

Og han overga dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til dem: "Dra foran meg, og sett avstand mellom hver flokk."

Han ga beskjed til den fremste: "Når min bror Esau møter deg og spør: 'Hvem tilhører du? Hvor går du? Og hvem tilhører disse foran deg?'

da skal du si: 'De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han kommer bak oss.'"

Han ga de samme instruksene til den andre, og den tredje, og alle som fulgte de forskjellige flokkene, og sa: "På samme måte skal dere tale til Esau når dere finner ham.

Og si: 'Se, din tjener Jakob kommer bak oss.'" For han sa: "Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje han vil ta imot meg."

Så dro gavene foran ham, mens han overnattet i leiren den natten.

Han stod opp den natten, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve sønner, og krysset vadestedet ved Jabbok.

Han tok dem og førte dem over elven, og førte over alt han eide.

Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.

Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."

Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."

Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."

Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.

Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."

Da han hadde passert Penuel, steg solen opp, og han haltet på grunn av hoften.

Derfor spiser ikke Israels barn den senen som er på hoftens ledd, den dag i dag, fordi han rørte ved Jakobs hofteledd i senen som krympet.