Dinah, datteren til Lea som hun hadde født til Jakob, gikk ut for å møte døtrene i landet.

Da Sikem, sønn av Hemor hevitten, landets fyrste, så henne, tok han henne, lå med henne og vanæret henne.

Men hans hjerte ble hengiven til Dinah, Jakobs datter, og han elsket piken og talte vennlig til henne.

Sikem snakket med sin far Hemor og sa: "Få denne piken til kone for meg."

Jakob fikk vite at han hadde vanæret Dinah, hans datter; men hans sønner var ute i marken med buskapen, så Jakob ventet i stillhet til de kom hjem.

Hemor, far til Sikem, dro ut til Jakob for å snakke med ham.

Jakobs sønner kom tilbake fra marken da de hørte det, og mennene var sorgfulle og svært sinte fordi han hadde gjort en skamfull handling mot Israel ved å ligge med Jakobs datter, noe som ikke burde gjøres.

Hemor snakket med dem og sa: "Min sønn Sikem har et sterkt ønske om din datter; jeg ber dere, gi henne til ham som kone.

Og inngå ekteskap med oss, gi oss deres døtre og ta våre døtre til dere.

Dere kan bosette dere hos oss; landet ligger åpent foran dere; bosett dere og handle her, og skaff dere eiendommer."

Sikem sa til hennes far og brødrene: "La meg finne nåde i deres øyne, og hva dere enn måtte be om, vil jeg gi."

Be meg om så mye medgift og gaver dere vil, og jeg skal gi det som dere sier til meg; bare gi meg denne piken til kone."

Jakobs sønner svarte Sikem og faren Hemor med list på grunn av at han hadde vanæret deres søster Dinah.

De sa til dem: "Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.

Men på denne betingelsen vil vi samtykke til dere: hvis dere blir som oss, at hver mann blant dere blir omskåret.

Da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss, og vi vil bosette oss hos dere og bli ett folk.

Men hvis dere ikke lytter til oss og lar dere omskjære, vil vi ta vår datter og forlate dere."

Deres ord behaget Hemor og Sikem, Hemors sønn.

Den unge mannen ventet ikke med å gjøre dette, fordi han hadde stor glede i Jakobs datter, og han var mer aktet enn alle i sin fars hus.

Hemor og hans sønn Sikem kom til byporten sin og talte til mennene i byen og sa:

Disse mennene ønsker fred med oss; la dem derfor bosette seg i landet og handle her, for landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre til koner og gi dem våre døtre.

Bare under denne betingelsen vil mennene samtykke i å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann blant oss blir omskåret som de er.

Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."

Alle som gikk ut av byporten, lyttet til Hemor og hans sønn Sikem, og hver mann ble omskåret, alle som gikk ut av byporten.

På den tredje dagen, mens de var ømme, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinahs brødre, hvert sitt sverd, og angrep modig byen og drepte alle mennene.

De drepte Hemor og hans sønn Sikem med sverdets egg, tok Dinah fra Sikems hus og dro bort.

Jakobs sønner gjennomsøkte de drepte og plyndret byen fordi de hadde vanæret deres søster.

De tok deres sauer, kyr, esler, og alt som var i byen og ute på marken.

All deres rikdom, alle barna og kvinnene tok de til fange, og plyndret alt som var i husene.

Jakob sa til Simeon og Levi: "Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg foraktet blant innbyggerne i landet, kanaanittene og perisittene. Jeg er få i antall, og de vil samle seg mot meg og drepe meg, slik at både jeg og mitt hus blir ødelagt."

Men de sa: "Skulle han behandle vår søster som en skjøge?"