Gud sa til Jakob: "Reis deg og dra opp til Betel og bosett deg der. Lag et alter der til Gud som viste seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror."

Da sa Jakob til sitt husfolk og til alle som var med ham: "Fjern de fremmede gudene som er blant dere, rens dere, og bytt klær.

La oss dra opp til Betel, så skal jeg bygge et alter der til Gud som svarte meg på min nødens dag, og som var med meg på den vei jeg gikk."

De ga Jakob alle de fremmede gudene de hadde på seg, og ringene i ørene sine, og Jakob gjemte dem under eika ved Sikem.

Da de dro, kom Guds frykt over byene rundt dem, slik at de ikke forfulgte Jakobs sønner.

Jakob kom til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.

Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde vist seg for ham der da han flyktet fra sin bror.

Debora, Rebekkas amme, døde og ble gravlagt under en eik nedenfor Betel. Den ble kalt Allon-Bakut.

Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn." Han kalte ham Israel.

Gud sa til ham: "Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange; et folk, ja, en skare av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra deg.

Landet som jeg ga til Abraham og Isak, det gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet."

Så steg Gud opp fra ham på stedet hvor han hadde talt med ham.

Jakob reiste en steinstøtte på stedet hvor han hadde talt med ham, og han helte ut et drikkoffer og olje over den.

Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

Da de dro fra Betel, og det ennå var et stykke til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.

Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."

Da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.

Rakel døde og ble gravlagt på veien til Efrat, det er Betlehem.

Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.

Israel dro videre og slo opp sitt telt bortenfor tårnet Eder.

Mens Israel bodde i det landet, gikk Ruben og la seg med Bilha, sin fars medhustru, og Israel fikk høre om det. Jakobs sønner var tolv i tallet.

Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

Rachels sønner var: Josef og Benjamin.

Sønnene til Bilha, Rachels tjenestepike, var: Dan og Naftali.

Sønnene til Silpa, Leas tjenestepike, var: Gad og Asjer. Disse var Jakobs sønner, født i Paddan-Aram.

Jakob kom til sin far Isak i Mamre, til Kirjat-Arba, som er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som utlendinger.

Isaks levedager var hundre og åtti år.

Så døde Isak, og han ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravet ham.