Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor sitter dere her og ser på hverandre?

Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.

Og ti av Josefs brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.

Men Benjamin, Josefs bror, sendte ikke Jakob sammen med de andre, for han sa: Det kan hende at det skjer ham noe ondt på veien.

Israels sønner kom for å kjøpe korn blant dem som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.

Josef var herskeren over landet, og det var han som solgte korn til folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene mot jorden.

Josef så brødrene sine og kjente dem igjen, men han oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

Josef kjente igjen brødrene, men de kjente ikke ham.

Josef husket drømmene han hadde hatt om dem, og sa til dem: Dere er spioner. Dere har kommet for å se hvor landet er svakt.

Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.

Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.

Men han sa til dem: Nei, dere har kommet for å se hvor landet er svakt.

De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.

Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.

Ved dette skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke få dra herfra, med mindre deres yngste bror kommer hit.

Send en av dere for å hente broren deres, mens resten av dere holdes fengslet slik at ordene deres kan prøves, om sannheten er i dere. Hvis ikke, så lever farao, og dere er sannelig spioner.

Og han satte dem alle i varetekt i tre dager.

På den tredje dagen sa Josef til dem: Dette skal dere gjøre, så skal dere leve, for jeg frykter Gud.

Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.

Men dere skal ta den yngste broren med til meg, slik at ordene deres beviser sannheten, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.

Og de sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så sjelens nød da han bønnfalt oss, og vi ikke ville høre. Derfor er denne nøden kommet over oss.

Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.

De visste ikke at Josef forstod dem, for han snakket med dem gjennom en tolk.

Han snudde seg bort fra dem og gråt. Da han kom tilbake til dem, talte han med dem og tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.

Deretter befalte Josef at de skulle fylle sekkene deres med korn og legge pengene deres tilbake i hver manns sekk, og gi dem forsyninger for reisen. Dette gjorde han for dem.

De lastet eslene sine med kornet og dro derfra.

Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eslet sitt fôr på herberget, fant han pengene sine, for de lå i sekkeåpningen.

Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?

Da de kom hjem til Jacob, faren deres, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem.

Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.

Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.

Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.

Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.

Så bring den yngste broren deres hit til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Så skal jeg gi dere broren deres tilbake og dere skal kunne handle i landet.

Da de tømte sekkene sine, se, var hver manns pengepakke i sekken. Da både de og faren deres så pengepakkene, ble de redde.

Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg.

Reuben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. La meg ta ansvar for ham, og jeg skal bringe ham tilbake til deg.

Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død og han alene er igjen. Hvis noe ondt skulle hende ham på reisen dere drar på, vil dere føre mine grå hår med sorg til graven.