Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Det ble fortalt til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.

Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg.

Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en mengde folk; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.

Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine.

Og den avkom du får etter dem, skal være dine, og de skal nevnes etter sine brødres navn i deres arv.

Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.

Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse?

Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.

Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.

Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.

Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.

Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, den Gud som har fødd meg hele mitt livs dager til i dag,

Den engelen som fridde meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn nevnes over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde i landet.

Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var det ikke etter hans ønske. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.

Josef sa til sin far: Ikke så, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.

Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.

Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.

Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.