Jakob kalte på sønnene sine og sa: Samle dere, så jeg kan fortelle dere hva som skal skje med dere i de siste dager.

Samle dere og hør, dere Jakobs sønner, og lytt til Israel, deres far.

Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen på min kraft, overlegen i verdighet og overlegen i makt.

Ustabil som vann, skal du ikke ha fremgang, for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den. Han steg opp til mitt leie.

Simeon og Levi er brødre; voldens redskaper er i deres hender.

Min sjel, kom ikke inn i deres hemmelighet; min ære, vær ikke med i deres forsamling. For i sin vrede drepte de en mann, og i sin egenvilje handlet de grusomt.

Forbannet er deres vrede, for den var voldsom, og deres raseri, for det var umenneskelig. Jeg vil dele dem i Jakob, og spre dem i Israel.

Juda, deg skal brødrene dine prise. Din hånd skal være på fiendenes nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.

Juda er en ung løve; fra byttet, min sønn, har du reist deg. Han setter seg ned, ligger som en løve, og som en gammel løve; hvem tør vekke ham?

Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil han kommer som det tilhører, og folkene skal samles til ham.

Han binder sitt eselføll til vinranken, og sin asenings fole til den beste vinranken; han vasker sine klær i vin, og sitt antrekk i druers blod.

Hans øyne er mørke av vin, og hans tenner hvite av melk.

Sebulon skal bo ved havets strand; han skal være en havn for skip, og hans grense skal nå til Sidon.

Issakar er et sterkt esel som ligger mellom to byrder.

Og han så at hvile var god, og landet var deilig; han bøyde sin skulder for å bære og ble en trell under arbeid.

Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer.

Dan skal være en slange ved veien, en hoggorm ved stien som biter hestens hæler, slik at rytteren faller bakover.

Jeg venter på din frelse, Herre.

Gad, en bande skal overmanne ham, men han skal slå dem tilbake i slutt.

Av Asher skal hans brød være rikholdig, og han skal by på kongefaste retter.

Naftali er en hind som er løslatt: han gir vakre ord.

Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde; dens grener strekker seg over muren.

Buemenn har angrepet ham voldsomt, skjøt på ham og hatet ham.

Men hans bue forble sterk, og hans hender ble forsterket av Jakobs Mektige, fra der er hyrden, Israels stein.

Av din fars Gud, som skal hjelpe deg, og av Den Allmektige som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen ovenfor, velsignelser fra dypet som ligger under, velsignelser fra brystene og fra morslivet.

Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser, helt til de evige hendar av åsene. De skal være på Josefs hode, og på pannen til ham som ble skilt fra sine brødre.

Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem med; hver av dem fikk sin velsignelse.

Og han befalte dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg med mine fedre i hulen i Efrons, hetittens, mark.

I hulen i Makpela-marken, som er foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte med marken fra Efron, hetittens, eiendom til en gravplass.

Der begravde de Abraham og hans kone Sara; der begravde de Isak og hans kone Rebekka; og der begravde jeg Lea.

Eiendommen til marken og hulen som er der, ble kjøpt fra Hets barn.

Og da Jakob var ferdig med å gi sine sønner disse befalingene, dro han føttene opp i sengen, og utåndet, og ble samlet til sitt folk.