Gud, som tidligere mange ganger og på forskjellige måter talte til fedrene gjennom profetene,

har nå i disse siste dager talt til oss gjennom sin Sønn, som han har innsatt som arving til alle ting, og ved hvem han også har skapt verdene.

Han er avglansen av Hans herlighet og det nøyaktige avbildet av Hans vesen, bærer alt oppe ved sin krafts ord, og da han ved seg selv hadde gjort soning for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Idet han er blitt så mye høyere enn englene som det navnet han har arvet er mer opphøyet enn deres.

For til hvilken av englene har han noen gang sagt: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag»? Og igjen: «Jeg vil være en Far for ham, og han skal være en Sønn for meg»?

Og videre, når han fører sin førstefødte inn i verden, sier han: «Og alle Guds engler skal tilbe ham.»

Om englene sier han: «Han gjør sine engler til ånder og sine tjenere til flammende ild.»

Men om Sønnen sier han: «Din trone, Gud, står til evig tid; ditt rikes septer er rettferdighetens septer.»

«Du har elsket rettferdighet og hatet urettferdighet; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.»

Og: «Du, Herre, har i begynnelsen lagt jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.»

«De skal forgå, men du forblir; alle skal de eldes som et klesplagg.»

«Som en kappe skal du rulle dem sammen, og de skal bli skiftet ut; men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.»

Men til hvilken av englene har han noen gang sagt: «Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender som en fotskammel under føttene dine»?

Er ikke alle sammen tjenende ånder som sendes ut for å tjene dem som skal arve frelse?