Troen er sikkerheten om det en håper på, bevisstheten om det en ikke ser.

For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.

Ved troen forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det som kunne sees.

Ved tro brakte Abel Gud et bedre offer enn Kain. Ved dette fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; Gud vitnet selv om gavene hans, og ved dette taler han fortsatt, selv om han er død.

Ved tro ble Enok bortrykket, slik at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud hadde rykket ham bort. Før han ble bortrykket, hadde han nemlig det vitnesbyrd at han behaget Gud.

Men uten tro er det umulig å behage ham. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham inderlig.

Ved tro bygde Noah, etter at han var blitt advart av Gud om det som ennå ikke var synlig, en ark for å redde sin familie. Gjennom dette fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av tro.

Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.

Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.

For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.

Ved tro fikk også Sara kraft til å bli gravid, og hun fødte barn i en alder da det var umulig, fordi hun holdt ham trofast som hadde gitt løftet.

Derfor kom det fra én mann, og det fra en som var som død, en slekt så tallrik som stjernene på himmelen, og utallige som sanden på havets strand.

Alle disse døde i tro uten å få oppfylt løftene; men de så dem langveisfra og hilste dem, og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

De som sier slikt, viser tydelig at de søker et fedreland.

Hvis de hadde tenkt på det landet de forlot, hadde de hatt mulighet til å vende tilbake.

Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk fedreland. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by til dem.

Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.

Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»

Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.

Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående det som skulle komme.

Ved tro velsignet Jakob da han lå for døden begge sønnene til Josef, og han tilba mens han støttet seg til enden av staven sin.

Ved tro talte Josef, da han skulle dø, om Israels barns utvandring og ga beskjed angående sine ben.

Ved tro gjemte Moses' foreldre ham i tre måneder etter at han var født, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling.

Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.

Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.

Han anså Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.

Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.

Ved tro holdt han påsken og blodbestenkelsen for at ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem.

Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det, druknet de.

Ved tro falt Jerikos murer etter at folket hadde marsjert omkring dem i sju dager.

Ved tro omkom ikke skjøgen Rahab sammen med dem som var ulydige, fordi hun tok imot speiderne med fred.

Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skal fortelle om Gideon og Barak, Samson og Jefta, David, Samuel og profetene.

Ved tro beseiret de kongeriker, handlet rettferdig, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver,

slukket ildens voldsomhet, unnslapp sverds egg, fikk styrke i svakhet, ble sterke i strid og slo fremmede hærer på flukt.

Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Andre ble torturert og avslo befrielse for å få en bedre oppstandelse.

Andre opplevde hån og pisking, ja til og med lenker og fengsel;

de ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd, gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, lutfattige, forfulgte og mishandlede.

Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens kløfter.

Og alle disse fikk godt vitnesbyrd på grunn av troen, men fikk ikke løftet innfridd.

Gud hadde nemlig noe bedre for oss, for at de ikke skulle fullendes uten oss.