Når Efraim talte med frykt, opphøyde han seg selv i Israel; men da han syndet ved Baal, døde han.

Og nå synder de mer og mer, og har laget seg støpte bilder av sølvet sitt, og avguder etter sin egen forståelse, alt er håndverkernes verk. De sier om dem: La de menn som ofrer, kysse kalvene.

Derfor skal de bli som en morgenrøyk, og som tidlig dugg som forsvinner, som agner som blir kastet bort av en virvelvind fra treskeplassen, og som røk fra en skorstein.

Likevel er jeg Herren din Gud fra landet Egypt, og du skal ikke kjenne noen annen gud enn meg: for det finnes ingen frelser ved siden av meg.

Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.

Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.

Derfor vil jeg være som en løve for dem: som en leopard ved veien vil jeg ligge på lur for dem.

Jeg vil møte dem som en bjørn som har mistet ungene sine, og vil rive opp deres hjerte, der vil jeg fortære dem som en løve: villdyret skal sønderrive dem.

Å Israel, du har ødelagt deg selv; men i meg er din hjelp.

Jeg vil være din konge: hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa om, Gi meg en konge og fyrster?

Jeg ga deg en konge i min vrede, og tok ham bort i min harme.

Efraims synd er samlet, hans synd er skjult.

Fødselssmerter skal komme over ham: han er et uklokt barn; for han burde ikke bli lenge i stedet hvor barn bryter ut.

Jeg vil fri dem fra gravenes makt; jeg vil løse dem fra døden: Død, jeg vil være din pest; Grav, jeg vil være din ødeleggelse: anger skal være skjult for mine øyne.

Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østavind komme, Herrens vind skal komme opp fra ørkenen, og hans kilde skal bli tørr, og hans kilde skal tørre opp: han skal plyndre alle skattene av vakre gjenstander.

Samaria skal bli øde; for hun har gjort opprør mot sin Gud: de skal falle for sverdet: deres spedbarn skal bli knust, og deres kvinner med barn skal bli skåret opp.