Israel i utroskap og beskyldning

Verse 1

Gled deg ikke, Israel, som andre folk, for du har vendt deg bort fra din Gud og begjært belønning på hver treskeplass.

Verse 2

Treskeplassen og vinpressen skal ikke gi dem føde, og den nye vinen skal slå feil for dem.

Konsekvenser av å forlate Herren

Verse 3

De skal ikke bo i Herrens land; men Efraim skal vende tilbake til Egypt, og de skal spise urene ting i Assyria.

Verse 4

De skal ikke ofre vinoffer til Herren, og deres offergaver skal ikke behage ham. Deres offer skal være for dem som sørgebrød; alle som spiser av det, skal bli forurenset, fordi deres brød skal ikke komme inn i Herrens hus.

Høytidenes meningsløshet og kommende ødeleggelse

Verse 5

Hva vil dere gjøre på fastsatt dag, og på Herrens høytidsdag?

Verse 6

Se, de er gått bort på grunn av ødeleggelse: Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem; nesler skal innta deres dyrebare sølv, og torner skal være i deres telt.

Profetens vanskeligheter og folkets skyld

Verse 7

Dagene for straffedom er kommet, dagene for gjengjeldelse er kommet; Israel skal vite det. Profeten er en dåre, den åndelige mann er gal, på grunn av din store ondskap og det store hatet.

Verse 8

Vakten til Efraim var med min Gud, men profeten er en snare for jegeren på alle sine veier, og hat i sin Guds hus.

Historisk frafall og skjebne

Verse 9

De har fordervet seg dypt, som i Gibeas dager; derfor vil han huske deres ondskap, han vil straffe deres synder.

Verse 10

Jeg fant Israel som druer i ørkenen; jeg så deres fedre som tidlig frukt på fikentreet ved første modning. Men de gikk til Ba'al-Peor og viet seg til skammen der; de ble avskyelige som det de elsket.

Efraims tap og Guds vrede

Verse 11

Når det gjelder Efraim, skal deres herlighet fly som en fugl, fra fødsel, fra mors liv, og fra unnfange.

Verse 12

Selv om de oppdrar barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir noen igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!

Guds bønn om straff

Verse 13

Efraim, slik jeg så Tyrus, er plantet på et behagelig sted; men Efraim skal føre sine barn frem til morderen.

Verse 14

Gi dem, Herre: hva vil du gi? Gi dem en ufruktbar livmor og tørre bryster.

Gilgals ondskap og Herrens dom

Verse 15

All deres ondskap er i Gilgal; der hatet jeg dem. For deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus, jeg vil ikke elske dem mer. Alle deres fyrster er opprørere.

Verse 16

Efraim er slått ned, deres rot er uttørket, de skal ikke bære frukt. Ja, selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.

Guds forkastelse av Israel

Verse 17

Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke hørte på ham, og de skal bli vandrere blant nasjonene.