Jesajas visjon

1

Dette er synet til Jesaja, sønn av Amos, angående Juda og Jerusalem, i dagene til Ussia, Jotam, Akas, og Hiskia, kongene av Juda.

Herrens klage over folkets opprør

2

Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem vekst, men de har gjort opprør mot meg.

3

Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.

4

Ve deg, syndige nasjon, et folk full av ondskap, et avkom av ugjerningsmenn, barn som er ødeleggere! De har forlatt Herren, de har gjort Israels Hellige vred, de har vendt seg bakover.

Folkets synder og lidelser

5

Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.

6

Fra fotsåle til hode er det intet helt; bare sår, blåmerker, og verkende skader: De er ikke lukket, ikke forbundet, og ikke myknet med salve.

Ødeleggelse og overlevelse

7

Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.

8

Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.

9

Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss ha en liten rest, ville vi vært som Sodoma, og blitt lik Gomorra.

Guds avsky mot tomme ritualer

10

Hør Herrens ord, dere Sodomas herskere! Lytt til vår Guds lov, dere Gomorras folk!

11

Hva skal jeg med mengden av deres offer? sier Herren: Jeg er mett på brennoffer av værer og fett av melkefedet fe; jeg har ingen glede i blodet av okser, lam eller bukker.

12

Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevet dette av dere, å trå mine forgårder?

13

Bring ikke flere meningsløse offergaver; røkelse er en vederstyggelighet for meg; nymånedager og sabbater, å kalle sammen forsamlinger - jeg tolererer ikke det, det er urett, selv den høytidelige samlingen.

14

Deres nymånedager og deres fastsatte fester hater min sjel; de er en byrde for meg; jeg er trett av å bære dem.

15

Når dere brer ut hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere. Ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke høre: deres hender er fulle av blod.

Kall til omvendelse

16

Vask dere, gjør dere rene; få bort den onde gjerningen fra mine øyne; slutt å gjøre ondt;

17

Lær å gjøre godt; søk rettferdighet, hjelp de undertrykte, forsvare den farløse, ta saken for enken.

18

Kom nå, la oss tale sammen, sier Herren: Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som ull.

Lydighetens belønning og ulydighetens konsekvens

19

Hvis dere er villige og lydige, skal dere spise landets gode frukter;

20

Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal dere bli fortært med sverdet, for Herrens munn har talt.

Jerusalems fall fra rettferdighet

21

Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge! Den var full av rett, rettferdighet bodde der, men nå, mordere.

22

Sølvet ditt har blitt til avfall, vinen din er blandet med vann.

23

Dine fyrster er opprørere og kamerater med tyver: alle elsker bestikkelser og jager etter belønninger, de dømmer ikke den farløse, og enkens sak kommer ikke fram til dem.

Guds dom og plan for renselse

24

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Å, jeg vil lette meg fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.

25

Jeg vil vende min hånd mot deg, rense bort ditt avfall fullstendig, og fjerne alt ditt bly.

26

Jeg vil gjenopprette dine dommere som i begynnelsen, og dine rådgivere som i starten; deretter skal du kalles Rettferdighetens by, den trofaste byen.

Sions forløsning og syndernes dom

27

Sion skal bli forløst med rettferdighet, og de omvendte med rettskaffenhet.

28

De som gjør opprør og synder skal bli ødelagt sammen, og de som forlater Herren skal bli fortært.

Skam og ødeleggelse for avgudsdyrkere

29

For de skal skamme seg over eikene som dere har begjært, og dere skal bli ydmyket for hagene som dere har valgt.

30

For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.

31

Den sterke skal bli som spinnmateriale, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.