Verse 1
Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
Verse 2
Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
Verse 3
For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg ga Egypt som løsepenger for deg, Etiopia og Seba i ditt sted.
Verse 4
Siden du var dyrebar i mine øyne, har du vært æret, og jeg har elsket deg. Derfor vil jeg gi mennesker i ditt sted, og folk i bytte for ditt liv.
Verse 5
Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil bringe dine etterkommere fra øst, og samle deg fra vest.
Verse 6
Jeg vil si til nord, Gi opp, og til sør, Hold ikke igjen; bring mine sønner fra det fjerne, og mine døtre fra jordens ender,
Verse 7
hver den som er kalt ved mitt navn, for jeg har skapt ham til min ære, jeg har formet ham; ja, jeg har laget ham.
Verse 8
Før fram de blinde som har øyne, og de døve som har ører.
Verse 9
La alle nasjonene bli samlet, og folket komme sammen. Hvem blant dem kan kunngjøre dette og vise oss tidligere ting? La dem bringe sine vitner så de kan bli rettferdiggjort, eller la dem høre og si: Det er sannhet.
Verse 10
Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er den. Før meg var det ingen Gud, og etter meg skal det heller ikke være noen.
Verse 11
Jeg, ja jeg, er Herren, og uten meg er det ingen frelser.
Verse 12
Jeg har kunngjort, og jeg har frelst, og jeg har vist det, da det ikke var noen fremmed gud blant dere. Derfor er dere mine vitner, sier Herren, at jeg er Gud.
Verse 13
Ja, før dagen var jeg den, og det er ingen som kan rive noe ut av min hånd. Jeg vil handle, og hvem kan hindre det?
Verse 14
Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babylon og brakt ned alle deres stormenn, og kaldeerne, hvis rop er i skipene.
Verse 15
Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
Verse 16
Så sier Herren, som lager en vei i havet, en sti i de veldige vannene;
Verse 17
som fører fram vognen og hestene, hæren og styrken. De skal alle ligge, de skal ikke reise seg: de er utslokkede, de er slukket som en veike.
Verse 18
Minnes ikke de tidligere ting, og tenk ikke på de gamle ting.
Verse 19
Se, jeg gjør noe nytt; nå skal det springe fram, skal dere ikke kjenne det? Jeg vil gjøre en vei i ørkenen og elver i ødemark.
Verse 20
Dyrene på marken skal ære meg, jaktene og uglene, fordi jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemark for å gi drikke til mitt folk, mitt utvalgte.
Verse 21
Dette folket har jeg formet for meg selv; de skal forkynne min pris.
Verse 22
Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
Verse 23
Du har ikke brakt meg småfeene til dine brennoffer; du har ikke æret meg med dine ofre. Jeg har ikke pålagt deg å bære fram et offer, og jeg har ikke trettet deg med røkelse.
Verse 24
Du har ikke kjøpt søtt rør for penger til meg, og du har ikke fylt meg med fett fra dine ofre. Men du har fått meg til å tjene med dine synder, du har trettet meg med dine misgjerninger.
Verse 25
Jeg, ja jeg, er den som sletter ut dine overtredelser for min egen skyld, og jeg vil ikke huske dine synder.
Verse 26
Kom meg i hu; la oss gå i rette sammen: Forklar deg, så du kan bli rettferdiggjort.
Verse 27
Din første far syndet, og dine lærere har overtrådt mot meg.
Verse 28
Derfor har jeg vanæret de hellige fyrster, og jeg har utsatt Jakob for forbannelse og Israel for hån.