Verse 1
I de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, dro Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, opp mot Jerusalem for å føre krig mot det, men de klarte ikke å beseire det.
Verse 2
Det ble sagt til Davids hus: 'Syria har slått seg sammen med Efraim.' Da ble hans hjerte, og folkets hjerte, skjelvende som skogens trær når vinden blåser.
Verse 3
Da sa Herren til Jesaja: 'Gå ut og møt Akas, du og din sønn Sear-Jasjub, ved enden av vannledningen fra øvre dammen ved veien til Vaskerens mark.'
Verse 4
Og si til ham: 'Vær rolig og frykt ikke, mist ikke motet på grunn av de to glødende vedstykker, Resins brennende vrede med Syria, og sønnen til Remalja.'
Verse 5
For Syria, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde råd mot deg, og sagt:
Verse 6
'La oss dra opp mot Juda og forurolige det, bryte inn og sette en konge der, sønnen av Tabeal.'
Verse 7
Så sier Herren Gud: 'Det skal ikke lykkes, det skal ikke skje.'
Verse 8
For Damaskus er Syras hode, og Resin er Damaskus' hode; om sekstifem år skal Efraim bli knust, så det ikke lenger er et folk.
Verse 9
'Og Samaria er Efraims hode, og Remaljas sønn er Samarias hode. Hvis dere ikke tror, vil dere ikke bestå.'
Verse 10
Herren talte igjen til Akas og sa:
Verse 11
'Be om et tegn fra Herren din Gud, be enten i dypet eller i høyden.'
Verse 12
Men Akas sa: 'Jeg vil ikke be, jeg vil ikke sette Herren på prøve.'
Verse 13
Da sa han: 'Hør nå, Davids hus! Er det ikke nok for dere å trette mennesker, må dere også trette min Gud?'
Verse 14
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel.
Verse 15
Krem og honning skal han spise, så han vet å vrake det onde og velge det gode.
Verse 16
For før barnet vet å vrake det onde og velge det gode, skal det landet du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
Verse 17
Herren skal føre over deg, ditt folk og din fars hus, dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda, nemlig den assyriske kongen.
Verse 18
Og på den dagen skal Herren plystre på fluen fra Egyptens elver ytterst og på bien fra Assyrias land.
Verse 19
Og de skal komme og hvile alle sammen i de øde dalene, i klippegulene, på alle tornebusker og alle kratt.
Verse 20
Samme dag skal Herren barbere hodet og hårene på føttene og ta bort skjegget med en leid barberkniv fra dem som er bortenfor elven, med Assyrias konge.
Verse 21
Og det skal skje på den dagen at en mann skal holde en ung ku og to sauer.
Verse 22
Og det skal skje på grunn av den rikelige melk de gir, at han skal spise krem; for krem og honning skal alle spise som er blitt igjen i landet.
Verse 23
Og det skal skje på den dagen at hvert sted hvor det var tusen vinstokker verdt tusen sølvmynter, skal være fylt med tornekratt og tistler.
Verse 24
Med piler og buer skal menn komme dit, for hele landet skal bli fylt med tornekratt og tistler.
Verse 25
Og på alle høyder som dyrkes med hakke, skal det ikke fryktes for tornekratt og tistler, men det skal bli beitemark for okser og opptrådt av småfe.