Mine brødre, praktiser ikke troen på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, med hensyn til personers rang eller status.

For dersom det kommer en mann inn i deres forsamling med gullring og fine klær, og det også kommer inn en fattig mann i skitne klær,

og dere viser særlig oppmerksomhet mot ham som bærer de fine klærne og sier til ham: «Sett deg her på en god plass,» men sier til den fattige: «Stå der,» eller: «Sett deg her ved min fotskammel,»

har dere da ikke gjort forskjell på folk innbyrdes og blitt dommere med onde tanker?

Hør, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt de fattige i denne verden til å være rike på tro og arvinger til det riket han har lovet dem som elsker ham?

Men dere har foraktet den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og som trekker dere frem for domstolene?

Er det ikke de som spotter det gode navnet dere er kalt med?

Om dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: «Du skal elske din neste som deg selv», da gjør dere det rette.

Men dersom dere gjør forskjell på folk, synder dere, og loven dømmer dere som lovbrytere.

For den som holder hele loven, men feiler på ett enkelt punkt, har blitt skyldig i hele loven.

For han som sa: «Du skal ikke begå ekteskapsbrudd,» sa også: «Du skal ikke drepe.» Selv om du ikke bedriver ekteskapsbrudd, men dreper, er du blitt en lovbryter.

Tal og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.

For dommen er uten barmhjertighet overfor den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Hva hjelper det, mine brødre, om noen sier han har tro, men ikke har gjerninger? Kan en slik tro frelse ham?

Hvis en bror eller søster er naken og mangler det daglige brød,

og en av dere sier til dem: «Gå bort i fred, bli varme og mette,» men ikke gir dem det som trengs for kroppen, hva nytte er det i det?

Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den død i seg selv.

Men noen vil kanskje si: «Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten dine gjerninger, og jeg vil vise deg min tro ut fra mine gjerninger.»

Du tror at Gud er én; det gjør du rett i. Også demonene tror dette og skjelver.

Men vil du ikke innse, du uforstandige menneske, at tro uten gjerninger er død?

Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved sine gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?

Ser du hvordan troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen gjort fullkommen?

Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.

Dere ser altså at et menneske blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke ved tro alene.

Ble ikke på samme måte Rahab, skjøgen, også rettferdiggjort ved gjerninger da hun tok imot speiderne og lot dem dra av sted en annen vei?

For liksom kroppen er død uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.