Ordet som kom til Jeremia fra Herren, som sa:

Hør ordene i denne pakten, og tal til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.

Og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke lyder ordene i denne pakten,

som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Lyd min røst, og gjør etter alt jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud,

for å oppfylle eden jeg sverget til deres fedre, å gi dem et land som flyter av melk og honning, som det er i dag. Da svarte jeg og sa: Må det skje slik, Herre.

Så sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.

For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.

Men de hørte ikke, og bøttet ikke sitt øre, men fulgte hver og en sitt onde hjertes fantasier. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten som jeg befalte dem å gjøre, men de har ikke gjort det.

Og Herren sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.

De har vendt seg tilbake til fedrenes misgjerninger, som nektet å høre mine ord; de gikk etter andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.

Derfor sier Herren slik: Se, jeg vil bringe ulykker over dem, som de ikke skal unnslippe; selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.

Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de ofrer røkelse til; men de skal ikke redde dem i deres nød.

For så mange som dine byer, så mange er dine guder, Juda; og etter antallet av gatene i Jerusalem har dere satt opp altere til denne skammelige tingen, til og med altere for å brenne røkelse til Baal.

Derfor, be ikke du for dette folk, og løft ikke opp et rop eller en bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem den tiden de roper til meg for deres nød.

Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, siden hun har utført skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er borte fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.

Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.

For hærskarenes Herre, som plantet deg, har uttalt ondskap mot deg, for det onde til Israels hus og Judas hus, som de har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.

Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.

Men jeg var som et lamm eller en okse som bringes til slakt; og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten av det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.

Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.

Derfor sier Herren om mennene fra Anatot, som søker ditt liv, og sier: Profeter ikke i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.

Derfor, så sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil straffe dem; de unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av sult.

Og det skal ikke være noen rest av dem; for jeg vil bringe ulykker over mennene fra Anatot, i året for deres straff.