Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,

«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.

Så sier Herren: Denne byen skal helt sikkert overgis i hendene på kongen av Babylons hær som skal innta den.»

Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»

Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»

De tok da Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongssønnen, som var i fengselsgården, og de firte Jeremia ned med rep. I brønnen var det ikke vann, men gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.

Da Ebed-Melek, etioperen, en av hoffmennene i kongens hus, hørte at de hadde satt Jeremia i brønnen mens kongen satt i Benjamins port,

gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:

«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»

Da befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: «Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra brønnen før han dør.»

Så tok Ebed-Melek mennene med seg og gikk inn i kongens hus under skattkammeret og tok derfra gamle, utslitte klær og filler og firte dem ned med rep til Jeremia i brønnen.

Ebed-Melek, etioperen, sa til Jeremia: «Legg disse utslitte klærne og fillene under armene dine, under repene.» Og Jeremia gjorde det.

Så trakk de Jeremia opp med repene og fikk ham opp fra brønnen. Og Jeremia ble værende i fengselsgården.

Da sendte kong Sidkia etter profeten Jeremia og hentet ham til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en ting; skjul ingenting for meg.»

Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»

Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjelen, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over i hendene til de mennene som søker ditt liv.»

Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.

Men hvis du ikke gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.»

Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»

Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»

Men hvis du nekter å overgi deg, da er dette ordet Herren har vist meg:

«Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til Babylons konges fyrster, og de kvinnene skal si: ‘Dine nære venner har lurt deg og fått overtaket over deg. Føttene dine har sunket ned i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.’»

Så skal de føre ut alle dine koner og dine barn til kaldeerne, og du skal ikke slippe unna deres hånd, men skal bli tatt i hendene til kongen av Babylon, og dette skal føre til at denne byen blir brent opp.

Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.

Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’

skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»

Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.

Og Jeremia ble værende i fengselsgården inntil den dagen Jerusalem ble tatt, og han var der da Jerusalem ble tatt.