Verse 1
Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp mot Babylon og mot dem som bor der midt iblant dem som reiser seg mot meg, en ødeleggende vind.
Verse 2
Og jeg vil sende for å kaste Babylon ut, de som skal kaste henne, og hennes land skal bli tømt; for på den dagen ulykken skjer, skal de være rundt omkring henne.
Verse 3
Imot ham som bøyer buen, skal bueskytteren bøye buen, og mot ham som løfter seg opp i sin rustning: Skån ikke hennes unge menn; ødelegg all hennes hær fullstendig.
Verse 4
De drepte skal falle i Kaldéernes land, og de som er gjennomboret, i hennes gater.
Verse 5
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
Verse 6
Fly ut av Babylon, redd hver sin sjel: Bli ikke utryddet i hennes misgjerning; for dette er tiden for Herrens hevn; han vil gi henne igjen det hun har gjort.
Verse 7
Babylon har vært en gyllen kopp i Herrens hånd, som har gjort hele jorden beruset: nasjonene har drukket av hennes vin; derfor er nasjonene gale.
Verse 8
Babylon har plutselig falt og blitt ødelagt: klag for henne; ta balsam for hennes smerte, om det skulle være så at hun kunne bli helbredet.
Verse 9
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Verse 10
Herren har frembrakt vår rettferdighet: Kom, og la oss forkynne i Sion Herrens, vår Guds gjerning.
Verse 11
Gjør pilene skarpe; gjør skjoldene klare: Herren har reist kongene av Medienes ånd; for hans hensikt er mot Babylon, for å ødelegge den; for dette er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
Verse 12
Sett opp banneret på Babylons murer, styrk vakten, sett opp vaktene, forbered bakholdene; for Herren har både planlagt og utført det han sa mot Babylons innbyggere.
Verse 13
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
Verse 14
Herren over hærskarene har sverget ved seg selv og sagt, Sannelig, jeg vil fylle deg med folk, som gresshopper; og de skal rope krigsrop mot deg.
Verse 15
Han har skapt jorden med sin kraft, han har grunnlagt verden med sin visdom, og han har utspent himmelen med sin forstand.
Verse 16
Når han lar sin røst høres, er det et mangfold av vann i himlene; og han får damp til å stige opp fra jordens ender: han lager lyn med regn, og fører vinden ut av sine forråd.
Verse 17
Hver mann blir dum av sin kunnskap; hver støper blir skamfull over sitt utskårne bilde: for hans smeltede bilde er løgn, og det er ingen livspust i dem.
Verse 18
De er tomhet, et verk av feil: i tiden for deres straff skal de bli ødelagt.
Verse 19
Jakobs del er ikke som dem; for han er alle tings skaper: og Israel er hans arv; herren over hærskarer er hans navn.
Verse 20
Du er min kampøks og våpen i krig: for med deg vil jeg knuse nasjonene, og med deg vil jeg ødelegge kongedømmene.
Verse 21
Og med deg vil jeg knuse hesten og hans rytter; og med deg vil jeg knuse vognen og hans kusk.
Verse 22
Med deg vil jeg også knuse mann og kvinne; og med deg vil jeg knuse gammel og ung; og med deg vil jeg knuse den unge mannen og jomfruen.
Verse 23
Jeg vil også knuse med deg hyrden og hans flokk; og med deg vil jeg knuse bonden og hans okser; og med deg vil jeg knuse ledere og herskere.
Verse 24
Og jeg vil gi Babylon og alle innbyggerne i Kaldea alt det onde de har gjort i Sion for deres øyne, sier Herren.
Verse 25
Se, jeg er imot deg, ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden: og jeg vil rekke ut min hånd over deg, og rulle deg ned fra klippene, og gjøre deg til et brennende fjell.
Verse 26
Og de skal ikke ta noen stein av deg til en hjørnestein, eller noen stein til fundamenter; men du skal bli øde for alltid, sier Herren.
Verse 27
Sett opp et banner i landet, blås i trompeten blant nasjonene, gjør nasjonene klare mot henne, kall sammen mot henne kongedømmene av Ararat, Minni, og Ashkenaz; sett en leder mot henne; få hestene til å komme opp som et grovt gresshoppelag.
Verse 28
Forbered mot henne nasjonene med kongene av Medien, lederne og alle herskerne, og hele hans domene.
Verse 29
Og landet skal skjelve og sørge: for hver plan av Herren skal bli utført mot Babylon, for å gjøre landet Babylon til en ødemark uten innbygger.
Verse 30
De sterke mennene i Babylon har avholdt seg fra å kjempe, de har blitt i sine fort; deres styrke har sviktet; de er blitt som kvinner: de har brent hennes boliger; hennes bommer er brutt.
Verse 31
En løper skal møte en annen, og en budbringer skal møte en annen, for å fortelle kongen av Babylon at hans by er erobret på hver side,
Verse 32
og at passasjene er stengt, sivene de har brent med ild, og krigsmennene er vettskremte.
Verse 33
For slik sier Herren over hærskarene, Israels Gud; Babylons datter er som et treskeplass, tiden er kommet for å treske henne: snart kommer hennes høst.
Verse 34
Nebukadnesar, kongen av Babylon, har fortært meg, han har knust meg, han har laget meg til et tomt kar, han har svelget meg som en drage, han har fylt sin mage med mine delikatesser, han har kastet meg ut.
Verse 35
Volden gjort mot meg og mitt kjøtt skal være på Babylon, skal Sions innbygger si; og mitt blod på innbyggerne i Kaldea, skal Jerusalem si.
Verse 36
Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre din sak, og ta hevn for deg; og jeg vil tørke ut hennes sjø, og gjøre hennes kilder tørre.
Verse 37
Og Babylon skal bli til hauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse, en slett, uten innbyggere.
Verse 38
De skal brøle sammen som løver: De skal skrike som unge løver.
Verse 39
I deres hetesfylt fest vil jeg gjøre dem drukne, så de kan fryde seg, og sove en evig søvn, og ikke våkne opp, sier Herren.
Verse 40
Jeg vil føre dem ned som lam til slakt, som værer med bukker.
Verse 41
Hvordan er Sjisjak tatt! og hvordan har hele jordens ros blitt overrasket! hvordan er Babylon blitt til en forferdelse blant nasjonene!
Verse 42
Havet er kommet over Babylon: hun er dekket med mangen bølge.
Verse 43
Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi.
Verse 44
Og jeg vil straffe Bel i Babylon, og jeg vil ta ut av hans munn det han har svelget: og nasjonene skal ikke mer strømme til ham: ja, Babylons mur skal falle.
Verse 45
Mitt folk, gå ut av hennes midte, og redd hver sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
Verse 46
Og la ikke deres hjerter svikte, og frykt ikke for ryktet som skal høres i landet; et rykte skal komme ett år, og etter det i et annet år skal komme et rykte, og vold i landet, hersker mot hersker.
Verse 47
Derfor, se, dagene kommer da jeg vil gjøre dom over Babylons utskårne bilder: og hele hennes land skal bli forvirret, og alle hennes drepte skal falle i hennes midte.
Verse 48
Da skal himmel og jord, og alt som er i dem, juble over Babylon; for herfterne skal komme over henne fra nord, sier Herren.
Verse 49
Som Babylon har fått Israels drepte til å falle, så skal også Babylons falne bli blant alle jordens drepte.
Verse 50
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Verse 51
Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære: skam har dekket våre ansikter: for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer.
Verse 52
Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, da jeg vil gjøre dom over hennes utskårne bilder: og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
Verse 53
Selv om Babylon skulle stige opp til himmelen, og selv om hun skulle befestis de høyeste høyder av sin styrke, likevel skal herfterne komme over henne fra meg, sier Herren.
Verse 54
En lyd av et rop kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra Kaldéernes land.
Verse 55
For Herren har ødelagt Babylon, og har utslettet hennes store røst; når hennes bølger brøler som store vann, er en støy av deres røst uttalt.
Verse 56
For herfteren er kommet over henne, til og med over Babylon, og hennes mektige menn er tatt, hver av deres buer er brutt: for Herren, hevnens Gud, skal visselig gi igjen.
Verse 57
Og jeg vil gjøre hennes fyrster, hennes kloke menn, hennes ledere, og hennes herskere, og hennes mektige menn drukne: så de skal sove en evig søvn, og ikke våkne, sier Kongen, hvis navn er Herrens over hærskarene.
Verse 58
Så sier Herrens over hærskarene; Babylons brede murer skal fullstendig brytes, og hennes høye porter skal bli brent med ild; og folket skal arbeide forgjeves, og folkene i ilden, og de skal bli utmattet.
Verse 59
Ordet som Jeremias profeten befalte Seraja, Nerias sønn, Maaseias sønn, da han dro med Sidkia, kongen av Juda, til Babylon i det fjerde året av hans regjering. Og denne Seraja var en rolig fører.
Verse 60
Så skrev Jeremias i en bok all ondskapen som skulle komme over Babylon, nemlig alle de ordene som er skrevet mot Babylon.
Verse 61
Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, og ser og leser alle disse ordene;
Verse 62
Da skal du si: O Herre, du har talt mot dette stedet, for å utrydde det, så ingen skal bo der, verken menneske eller dyr, men det skal bli øde for alltid.
Verse 63
Og det skal skje, når du har avsluttet lesingen av denne boken, at du skal binde en stein til den, og kaste den ut i Eufrat:
Verse 64
Og du skal si: Slik skal Babylon synke, og ikke reise seg fra det onde som jeg vil bringe over henne; og de skal bli utmattet. Så langt er ordene av Jeremias.