Job fortsetter sin tale

Verse 1

Job fortsatte sin tale og sa:

Job bekrefter sin uskyld til tross for Guds behandling

Verse 2

Så sant Gud lever, han som har frarøvet meg min rett, og Den Allmektige, som har foruroliget min sjel,

Verse 3

Så lenge jeg har pust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,

Verse 4

Mine lepper skal ikke tale ondskap, og min tunge skal ikke uttale svik.

Job hevder at han vil holde fast ved sin rettferdighet

Verse 5

Gud forby at jeg skulle rettferdiggjøre dere: før jeg dør, vil jeg ikke gi slipp på min integritet.

Verse 6

Jeg holder fast på min rettferdighet og vil ikke gi slipp på den; mitt hjerte skal ikke anklage meg så lenge jeg lever.

Job sammenligner skjebnen til sine fiender med de onde

Verse 7

Måtte min fiende være som den urettferdige, og den som reiser seg mot meg, som den ugudelige.

Verse 8

For hva er hyklerens håp, selv om han drar fordeler, når Gud tar hans sjel?

Verse 9

Vil Gud høre hans rop når nøden kommer over ham?

Verse 10

Vil han glede seg i Den Allmektige? Vil han alltid påkalle Gud?

Job ønsker å unngå tomme diskusjoner ved å lære om Guds hånd

Verse 11

Jeg vil lære dere gjennom Guds hånd; det som er hos Den Allmektige, vil jeg ikke skjule.

Verse 12

Se, dere har alle selv sett det; hvorfor er dere da fullt av tomhet?

Job beskriver straffen for onde mennesker og deres etterkommere

Verse 13

Dette er den ondes del hos Gud, og de undertrykkendes arv, som de skal få fra Den Allmektige.

Verse 14

Hvis hans barn blir mange, er det for sverdet; og hans etterkommere skal ikke mettes med brød.

Verse 15

De som blir igjen etter ham, skal begraves i døden; og hans enker skal ikke gråte.

Job forutser at de rettferdige vil nyte godt av de ondes rikdom

Verse 16

Selv om han samler opp sølv som støv, og forbereder klær som leire,

Verse 17

Han kan forberede det, men den rettferdige skal kle det på, og de uskyldige skal dele sølvet.

Job beskriver hvor flyktig rikdommen til de onde er

Verse 18

Han bygger sitt hus som en møll, og som en hytte som vokteren lager.

Verse 19

Den rike mannen legger seg ned, men han skal ikke samles: han åpner øynene, og han er borte.

Job forteller om de onde menneskers forferdelige dom

Verse 20

Redsler griper ham som vann, en stormfører river ham bort om natten.

Verse 21

Østavinden fører ham bort, og han drar av sted; og som en storm kaster den ham ut av stedet hans.

Verse 22

For Gud skal kaste over ham og ikke spare; han ville gjerne flykte fra hånden hans.

Verse 23

Mennesker skal klappe i hendene mot ham og jage ham bort fra stedet hans med hoderisting.