Da svarte Job Herren og sa:

Jeg vet at du kan gjøre alt, og at ingen tanke kan skjules for deg.

Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg uttalt meg om det jeg ikke forsto, ting som er for mektige for meg, som jeg ikke visste om.

Hør, jeg ber deg, og jeg skal tale: Jeg vil spørre deg, og du skal si meg svar.

Jeg har hørt om deg med mine egne ører, men nå har mine øyne sett deg.

Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.

Ta nå syv okser og syv værer, og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere selv; min tjener Job skal be for dere, for ham vil jeg akseptere, så jeg ikke gjør med dere som deres dårskap fortjener, fordi dere ikke har talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.

Da gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama og gjorde som Herren hadde sagt dem, og Herren aksepterte Job.

Og Herren gjorde ende på Jobs fangenskap da han ba for vennene sine, og Herren ga Job dobbelt så mye som han hadde før.

Da kom alle hans brødre, alle hans søstre og alle hans tidligere kjente til ham og spiste brød med ham i hans hus. De sørget over ham og trøstet ham for alt det onde Herren hadde ført over ham. Hver av dem ga ham et stykke sølv og en gullring.

Så velsignet Herren slutten av Jobs liv mer enn begynnelsen. Han hadde fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper.

Han hadde også syv sønner og tre døtre.

Han kalte den første Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk.

I hele landet fantes det ikke kvinner som var så vakre som Jobs døtre. Deres far ga dem arv sammen med brødrene deres.

Etter dette levde Job i 140 år, og han så sine barn og barnebarn, fire generasjoner.

Så døde Job, gammel og mett av dager.