Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn gjennom døren til sauekveen, men klatrer opp en annen vei, han er en tyv og en røver.

Men den som går inn gjennom døren, er sauenes hyrde.

For ham åpner dørvokteren. Sauene hører hans røst, og han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.

Når han har ført ut alle sine sauer, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans røst.

En fremmed vil de derimot ikke følge, men flykte fra ham fordi de ikke kjenner fremmedes røst.

Denne lignelsen fortalte Jesus dem. Men de forstod ikke hva det var han talte til dem om.

Da sa Jesus igjen til dem: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Jeg er sauenes dør.

Alle som kom før meg, er tyver og røvere; men sauene hørte ikke på dem.

Jeg er døren; om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst og gå inn og ut og finne beite.

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.

Men en som er leiekar og ikke hyrde, og som ikke eier sauene, ser ulven komme, forlater sauene og flykter. Ulven tar så sauene og sprer flokken.

Leiekaren flykter fordi han er en leiekar og bryr seg ikke om sauene.

Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,

slik som Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Og jeg gir mitt liv for sauene.

Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne kveen. Også dem må jeg lede inn, og de skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én hyrde.

Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake.

Ingen tar mitt liv fra meg, men jeg gir det av meg selv. Jeg har makt til å gi det, og jeg har makt til å ta det tilbake. Dette bud fikk jeg av min Far.»

På grunn av disse ordene ble det igjen splittelse blant jødene.

Mange av dem sa: «Han har en ond ånd og er gal; hvorfor hører dere på ham?»

Andre sa: «Dette er ikke ordene til en som har en ond ånd. Kan en ond ånd åpne øynene på blinde?»

Det var da festen for tempelinnvielsen i Jerusalem, og det var vinter.

Og Jesus gikk omkring i tempelet i Salomos søylehall.

Da flokket jødene seg rundt ham og sa til ham: «Hvor lenge holder du oss i uvisshet? Hvis du er Kristus, så si det like ut.»

Jesus svarte dem: «Jeg har sagt det til dere, og dere tror meg ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg.

Men dere tror ikke, for dere er ikke av mine sauer, som jeg sa til dere.

Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.

Jeg gir dem evig liv; de skal aldri noensinne gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Min Far, som har gitt dem til meg, er større enn alle; og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.

Jeg og Faderen er ett.»

Da tok jødene på ny opp steiner for å steine ham.

Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far; for hvilken av disse gjerningene steiner dere meg?»

Jødene svarte ham: «Vi steiner deg ikke for en god gjerning, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.»

Jesus svarte dem: «Står det ikke skrevet i deres lov: 'Jeg har sagt: Dere er guder'?

Hvis Skriften kaller dem guder som Guds ord kom til—og Skriften kan ikke gjøres ugyldig—

hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: 'Du spotter Gud,' fordi jeg sa: 'Jeg er Guds Sønn'?

Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke.

Men gjør jeg dem, så tro gjerningene, selv om dere ikke tror på meg, slik at dere kan forstå og erkjenne at Faderen er i meg, og jeg i Ham.»

Da forsøkte de igjen å gripe ham, men han slapp ut av hendene på dem.

Så dro han på ny bort over Jordan til stedet hvor døperen Johannes først døpte, og han ble der.

Og mange kom til ham. De sa: «Johannes gjorde ikke noe tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.»

Og mange trodde på ham der.