Verse 1
Da Jesus hadde talt disse ord, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage, og han og disiplene hans gikk inn i den.
Verse 2
Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus hadde ofte trukket seg tilbake dit med disiplene sine.
Verse 3
Så kom Judas dit med en avdeling soldater og vakter fra yppersteprestene og fariseerne, med lykter, fakler og våpen.
Verse 4
Jesus, som visste om alt som skulle komme over ham, gikk da frem og sa til dem: «Hvem søker dere?»
Verse 5
De svarte ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er jeg.» Judas, som forrådte ham, sto også sammen med dem.
Verse 6
Så snart han sa til dem: «Det er jeg,» vek de bakover og falt til jorden.
Verse 7
Igjen spurte han dem: «Hvem søker dere?» Og de svarte: «Jesus fra Nasaret.»
Verse 8
Jesus svarte: «Jeg har jo sagt dere at det er jeg. Dersom det da er meg dere søker, så la disse gå sin vei.»
Verse 9
Dette skjedde for at det ord han hadde sagt skulle bli oppfylt: «Av dem som du har gitt meg, har jeg ikke mistet én.»
Verse 10
Simon Peter, som hadde et sverd, trakk det nå og slo til yppersteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret. Tjenerens navn var Malkus.
Verse 11
Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i sliren; skulle jeg ikke drikke det beger Far har gitt meg?»
Verse 12
Så grep soldatavdelingen og høvedsmannen og jødenes vakter Jesus og bandt ham,
Verse 13
og førte ham først til Annas; han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året.
Verse 14
Kaifas var den som hadde gitt råd til jødene om at det var til nytte at én mann døde for folket.
Verse 15
Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av ypperstepresten og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gårdsplass.
Verse 16
Men Peter stod utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen ut, som ypperstepresten kjente, og han talte med piken som voktet døren, og førte Peter inn.
Verse 17
Tjenestepiken som voktet døren, sa da til Peter: «Er ikke også du en av denne mannens disipler?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»
Verse 18
Tjenerne og vaktene hadde tent et kullbål, fordi det var kaldt, og stod og varmet seg. Peter stod der sammen med dem og varmet seg.
Verse 19
Så spurte ypperstepresten Jesus om hans disipler og hans lære.
Verse 20
Jesus svarte ham: «Jeg har talt åpent til verden; jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, hvor alle jødene kommer sammen, og i det skjulte har jeg ikke sagt noe.
Verse 21
Hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.»
Verse 22
Da han hadde sagt dette, gav en av vaktene som stod ved siden av Jesus, ham et slag med håndflaten og sa: «Er det slik du svarer ypperstepresten?»
Verse 23
Jesus svarte ham: «Har jeg sagt noe galt, så vis hva galt jeg har sagt. Men hvis jeg talte rett, hvorfor slår du meg da?»
Verse 24
Annas sendte ham så bundet til ypperstepresten Kaifas.
Verse 25
Simon Peter stod fremdeles og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.»
Verse 26
En av yppersteprestens tjenere som var i slekt med ham som Peter hadde hogd øret av, sa da: «Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?»
Verse 27
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Verse 28
Så førte de Jesus fra Kaifas til borgen, domshallen. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men slik at de kunne spise påskemåltidet.
Verse 29
Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva anklage fører dere mot denne mannen?»
Verse 30
De svarte: «Hvis han ikke var en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
Verse 31
Da sa Pilatus til dem: «Ta ham dere, og døm ham etter deres lov.» Jødene svarte ham: «Det er ikke tillatt for oss å ta livet av noen.»
Verse 32
Dette skjedde for at det ord Jesus hadde sagt skulle oppfylles, da han antydet hvordan død han skulle dø.
Verse 33
Så gikk Pilatus igjen inn i borgen, kalte Jesus frem og sa til ham: «Er du jødenes konge?»
Verse 34
Jesus svarte: «Spør du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
Verse 35
Pilatus svarte: «Er vel jeg en jøde? Ditt eget folk og yppersteprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
Verse 36
Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, ville mine tjenere kjempe så jeg ikke ble overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.»
Verse 37
Da sa Pilatus til ham: «Så er du altså konge?» Jesus svarte: «Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og derfor kom jeg til verden, for å vitne om sannheten. Enhver som er av sannheten, hører min røst.»
Verse 38
Pilatus sa til ham: «Hva er sannhet?» Etter at han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa: «Jeg finner ingen skyld hos ham.
Verse 39
Men dere har jo en skikk at jeg løslater én til dere under påsken. Ønsker dere da at jeg skal løslate for dere jødenes konge?»
Verse 40
Da ropte alle igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Barabbas var en røver.