Verse 1
Da tok Pilatus Jesus og lot ham bli pisket.
Verse 2
Og soldatene flettet en tornekrone og satte den på hans hode, og de kledde ham i en purpurkappe.
Verse 3
Og de sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham med hendene.
Verse 4
Da gikk Pilatus ut igjen og sa til dem: «Se, jeg fører ham ut til dere, slik at dere skjønner at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»
Verse 5
Så kom Jesus ut, og han hadde på seg tornekransen og purpurkappen. Pilatus sa til dem: «Se, her er mannen!»
Verse 6
Da øversteprestene og vaktene fikk se ham, ropte de: «Korsfest ham, korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Ta dere ham, og korsfest ham selv! For jeg finner ingen skyld hos ham.»
Verse 7
Jødene svarte ham: «Vi har en lov, og ifølge vår lov må han dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»
Verse 8
Da Pilatus hørte dette utsagnet, ble han enda reddere;
Verse 9
og han gikk inn igjen i pretoriet og sa til Jesus: «Hvor kommer du fra?» Men Jesus ga ham ingen svar.
Verse 10
Da sa Pilatus til ham: «Vil du ikke tale til meg? Vet du ikke at jeg har makt til å korsfeste deg, og makt til å frigi deg?»
Verse 11
Jesus svarte: «Du hadde ikke hatt noen makt over meg i det hele tatt, hvis den ikke hadde vært gitt deg ovenfra. Derfor har han som overga meg til deg, større synd.»
Verse 12
Fra da av forsøkte Pilatus å sette ham fri, men jødene ropte og sa: «Hvis du setter denne mannen fri, er du ikke keiserens venn; enhver som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
Verse 13
Da Pilatus hørte disse ordene, førte han ut Jesus og satte seg ned på dommersetet på et sted som kalles Steingården, på hebraisk Gabbata.
Verse 14
Det var på forberedelsesdagen til påsken og omkring den sjette time. Og han sa til jødene: «Se, her er deres konge!»
Verse 15
Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» Øversteprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.»
Verse 16
Da overga han ham derfor til dem for å bli korsfestet. Så tok de Jesus med seg og førte ham bort.
Verse 17
Og han bar sitt kors og gikk ut til et sted som kalles Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata.
Verse 18
Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, én på hver side, med Jesus i midten.
Verse 19
Pilatus skrev også en innskrift og satte den på korset. Og der sto det skrevet: JESUS FRA NASARET, JØDENES KONGE.
Verse 20
Denne innskriften leste mange av jødene, for stedet hvor Jesus ble korsfestet lå nær byen, og det var skrevet på hebraisk, gresk og latin.
Verse 21
Da sa jødenes øversteprester til Pilatus: «Skriv ikke 'Jødenes konge', men at han sa: 'Jeg er jødenes konge.'»
Verse 22
Pilatus svarte: «Det jeg har skrevet, det har jeg skrevet.»
Verse 23
Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem i fire deler, én del til hver soldat, og også kjortelen hans; men kjortelen var sømløs, vevd i ett stykke ovenfra og ned.
Verse 24
Derfor sa de seg imellom: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal få den.» Dette skjedde for at skriften skulle bli oppfylt som sier: «De delte mine klær mellom seg, og om min kjortel kastet de lodd.» Dette gjorde da soldatene.
Verse 25
Ved Jesu kors sto hans mor og hans mors søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.
Verse 26
Da Jesus derfor så sin mor og disippelen som han elsket, stå der, sa han til sin mor: «Kvinne, se din sønn!»
Verse 27
Deretter sa han til disippelen: «Se din mor!» Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.
Verse 28
Etter dette, da Jesus visste at alt nå var fullført, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster!»
Verse 29
Det sto et kar med eddik der, og de fylte en svamp med eddik, satte den på en isopstengel og holdt den til munnen hans.
Verse 30
Da Jesus hadde fått eddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Han bøyde hodet og oppga ånden.
Verse 31
Jødene ba da Pilatus om at kroppene ikke skulle bli hengende på korset på sabbaten, siden det var forberedelsesdag og denne sabbaten var en høytidsdag. Derfor ba de om at bena måtte bli brutt og likene tatt bort.
Verse 32
Soldatene kom så og brøt bena på den første og på den andre som var korsfestet med ham.
Verse 33
Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke bena hans.
Verse 34
En av soldatene stakk et spyd inn i siden hans, og straks rant det ut blod og vann.
Verse 35
Han som så dette, har bekreftet det, og hans vitnesbyrd er sant. Og han vet at han taler sant, for at dere skal tro.
Verse 36
For dette skjedde slik at Skriften skulle oppfylles: «Ikke et ben skal brytes på ham.»
Verse 37
Og et annet skriftsted sier: «De skal se på ham som de har gjennomboret.»
Verse 38
Etter dette ba Josef fra Arimatea, som var en disippel av Jesus, men i hemmelighet av frykt for jødene, Pilatus om å få ta Jesus' kropp. Pilatus ga ham tillatelse. Så kom han og tok kroppen til Jesus.
Verse 39
Nikodemus, som først hadde kommet til Jesus om natten, kom også, med en blanding av myrra og aloe, om lag hundre pund i vekt.
Verse 40
Så tok de Jesus' kropp og svøpte den i linklær med duftstoffene, slik som jødenes skikk er å begrave.
Verse 41
På stedet der han ble korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav hvor det ennå ikke var lagt noen.
Verse 42
Der la de Jesus på grunn av jødenes forberedelsesdag, for graven var nær ved.