Tidlig den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var fjernet fra graven.

Hun løp da og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

Peter gikk derfor ut, og den andre disippelen også, og de kom til graven.

De løp begge sammen, men den andre disippelen løp i forveien, raskere enn Peter, og kom først til graven.

Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.

Så kom Simon Peter som fulgte etter ham og gikk inn i graven; og han så linklærne ligge,

og svetteduken som hadde vært rundt Jesu hode, lå ikke sammen med linklærne, men sammenbrettet for seg selv på et eget sted.

Da gikk den andre disippelen også inn, han som først hadde kommet til graven, og han så, og trodde.

For ennå forstod de ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.

Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.

Hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, én ved hodet og én ved føttene.

De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og hun sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»

Jesus sier til henne: «Maria!» Da snudde hun seg og sier til ham på hebraisk: «Rabbuni!» – det betyr Mester.

Jesus sier til henne: «Rør ikke ved meg, for jeg har ennå ikke fart opp til min Far; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»

Maria Magdalena gikk og fortalte til disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, og disiplene var samlet bak lukkede dører av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: «Fred være med dere!»

Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade fordi de så Herren.

Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som min Far har sendt meg, sender også jeg dere.»

Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd!

Dersom dere tilgir noens synder, er de tilgitt dem; dersom dere fastholder noens synder, er de fastholdt.»

Men Thomas, en av de tolv, han som blir kalt Didymus, var ikke sammen med dem da Jesus kom.

De andre disiplene sa derfor til ham: «Vi har sett Herren!» Men han sa til dem: «Dersom jeg ikke får se merkene etter naglene i hans hender, og legge fingeren min i merkene etter naglene og hånden min i hans side, vil jeg ikke tro.»

Åtte dager senere var disiplene hans igjen inne, og Thomas var med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

Så sier han til Thomas: «Kom hit med fingeren din og se hendene mine, og kom med hånden din og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende!»

Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»

Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, har du trodd. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.»

Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som ikke er skrevet ned i denne boken.

Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere ved å tro skal ha liv i hans navn.