Da Herren nå fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes,

(skjønt det ikke var Jesus selv som døpte, men disiplene hans),

forlot han Judea og dro igjen bort til Galilea.

Han måtte da reise gjennom Samaria.

Så kom han til en by i Samaria som heter Sykar, nær det landområdet som Jakob ga til sin sønn Josef.

Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter reisen og satte seg slik ved brønnen; det var omkring den sjette time.

En samaritansk kvinne kom da for å dra opp vann. Jesus sier til henne: «Gi meg å drikke.»

(For disiplene hans var gått til byen for å kjøpe mat.)

Da sier den samaritanske kvinnen til ham: «Hvordan kan du, som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å drikke?» For jøder har ikke fellesskap med samaritanerne.

Jesus svarte henne: «Hvis du kjente Guds gave og visste hvem det er som sier til deg: ‘Gi meg å drikke’, da ville du ha bedt ham, og han ville gitt deg det levende vann.»

Kvinnen sier til ham: «Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp; hvorfra har du da dette levende vannet?

Er du større enn vår far Jakob, som ga oss denne brønnen og som selv drakk fra den, han og barna hans og buskapen hans?»

Jesus svarte og sa til henne: «Enhver som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.

Men den som drikker av det vannet jeg gir ham, skal aldri noensinne tørste. For det vannet jeg gir ham, skal bli i ham en kilde med vann, som veller fram til evig liv.»

Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg slipper å bli tørst og heller ikke trenger å komme hit og dra opp vann.»

Jesus sier til henne: «Gå, rop på mannen din og kom hit.»

Kvinnen svarte og sa: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa til henne: «Du talte rett da du sa: ‘Jeg har ingen mann.’

For fem menn har du hatt, og han du nå har, er ikke din mann; der talte du sant.»

Kvinnen sier til ham: «Herre, jeg ser at du er en profet.

Våre fedre tilba på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet hvor man skal tilbe.»

Jesus sier til henne: «Kvinne, tro meg, den time kommer da dere verken på dette fjellet eller i Jerusalem skal tilbe Faderen.

Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Men det kommer en time, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For Faderen søker slike som tilber ham.

Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Kvinnen sier til ham: «Jeg vet at Messias, som kalles Kristus, kommer. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.»

Jesus sier til henne: «Jeg er det, jeg som taler med deg.»

Akkurat da kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Likevel sa ingen: «Hva søker du?» eller: «Hvorfor snakker du med henne?»

Da lot kvinnen vannkrukken sin stå igjen og gikk inn i byen og sa til folk:

«Kom, se et menneske som har fortalt meg alt jeg har gjort! Kan han være Kristus?»

De gikk ut fra byen og kom til ham.

I mellomtiden ba disiplene ham og sa: «Rabbi, spis!»

Men han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner.»

Da sa disiplene til hverandre: «Har noen brakt ham mat?»

Jesus sier til dem: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans verk.

Sier ikke dere: ‘Ennå fire måneder, så kommer høsten’? Men jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene! De er alt hvite til høst.

Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, slik at både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

For her stemmer ordtaket at den ene sår og en annen høster.

Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet med; andre har arbeidet, og dere er gått inn i deres arbeid.»

Og mange samaritanere fra byen trodde på ham på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han fortalte meg alt det jeg har gjort.»

Da samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem; og han ble der i to dager.

Og langt flere kom til tro på grunn av hans eget ord.

De sa til kvinnen: Nå tror vi, ikke bare på grunn av det du sa, men fordi vi selv har hørt ham. Vi vet at han virkelig er verdens frelser.

Etter to dager dro han derfra og gikk til Galilea.

For Jesus hadde selv sagt at en profet ikke blir æret på sitt eget hjemsted.

Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt han hadde gjort i Jerusalem under høytiden. De hadde selv vært der.

Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. En kongelig embedsmann hadde en sønn som lå syk i Kapernaum.

Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han var nær ved å dø.

Jesus sa til ham: Om dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.

Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.

Jesus sa til ham: Gå hjem, sønnen din lever. Mannen trodde det Jesus sa, og gikk hjem.

Mens han ennå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham med budskapet: Sønnen din lever.

Han spurte dem om når han ble bedre. De sa til ham: I går ved den syvende time forlot feberen ham.

Da forstod faren at det var på den timen da Jesus hadde sagt til ham: Sønnen din lever. Og han selv og hele huset hans kom til tro.

Dette var det andre tegnet Jesus gjorde etter at han kom fra Judea til Galilea.