Jesus gikk til Oljeberget.

Og tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og hele folket kom til ham. Han satte seg ned og underviste dem.

Og de skriftlærde og fariseerne førte til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. Og da de hadde plassert henne midt blant dem,

sa de til ham: «Mester, denne kvinnen ble grepet i ekteskapsbrudd, på fersk gjerning.

Moses har i loven befalt oss at slike skal steines; men hva sier du?»

Dette sa de for å friste ham, slik at de kunne få noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren, som om han ikke hørte dem.

Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»

Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.

Men da de hørte dette og ble overbevist av sin egen samvittighet, gikk de bort én etter én, fra de eldste helt til de siste. Og Jesus ble latt alene tilbake med kvinnen som sto der.

Da reiste Jesus seg opp og så ingen andre enn kvinnen. Han sa til henne: «Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?»

Hun sa: «Ingen, Herre.» Og Jesus sa til henne: «Heller ikke jeg fordømmer deg; gå bort, og synd ikke mer.»

Da talte Jesus igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men skal ha livets lys.»

Fariseerne sa derfor til ham: «Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.»

Jesus svarte og sa til dem: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant; for jeg vet hvor jeg kom fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra, eller hvor jeg går hen.

Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.

Men om jeg dømmer, er min dom sann; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.

Det står også skrevet i deres lov at to menneskers vitnesbyrd er sant.

Jeg er én som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.»

Da sa de til ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far; hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Far.»

Disse ordene talte Jesus ved tempelkisten, mens han underviste i tempelet; og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

Igjen sa Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal søke meg, men dere skal dø i deres synder; dit jeg går, kan dere ikke komme.»

Da sa jødene: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?»

Han sa til dem: «Dere er nedenfra; jeg er ovenfra. Dere er av denne verden; jeg er ikke av denne verden.

Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.»

Da sa de til ham: «Hvem er du?» Jesus sa til dem: «Nettopp den jeg har sagt dere fra begynnelsen.

Jeg har mye å si og dømme angående dere. Men han som har sendt meg, er sann; og det jeg har hørt av ham, taler jeg til verden.»

De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.

Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet opp Menneskesønnen, skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv; men som min Far har lært meg, slik taler jeg.

Og han som har sendt meg, er med meg. Faderen har ikke latt meg alene; for jeg gjør alltid det som er ham til behag.»

Da han talte disse ordene, kom mange til tro på ham.

Da sa Jesus til de jødene som trodde på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler,

og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere frie.»

De svarte ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan du si: Dere skal bli frie?»

Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Enhver som gjør synd, er syndens slave.

Og slaven blir ikke i huset til evig tid; men Sønnen blir til evig tid.

Hvis Sønnen derfor gjør dere frie, blir dere virkelig frie.

Jeg vet at dere er Abrahams ætt; men likevel prøver dere å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere.

Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far.»

De svarte og sa til ham: «Abraham er vår far.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger.

Men nå prøver dere å drepe meg, en mann som har fortalt dere sannheten som jeg har hørt av Gud; dette gjorde ikke Abraham.

Dere gjør deres fars gjerninger.» Da sa de til ham: «Vi er ikke født i hor; vi har én Far, Gud.»

Jesus sa til dem: «Hvis Gud var deres Far, ville dere elske meg; for jeg gikk ut fra Gud og er kommet fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.

Hvorfor forstår dere ikke min tale? Fordi dere ikke er i stand til å høre mitt ord.

Dere har djevelen til far, og dere ønsker å gjøre deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen og stod ikke i sannhet; for det finnes ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Men fordi jeg forteller dere sannheten, tror dere meg ikke.

Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg da ikke?

Den som er av Gud, hører Guds ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.»

Da svarte jødene og sa: «Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og har en demon?»

Jesus svarte: «Jeg har ingen demon; men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.

Og jeg søker ikke min egen ære; det finnes én som søker den og som dømmer.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis noen holder mine ord, skal han aldri se døden.»

Jødene sa da til ham: "Nå vet vi at du har en ond ånd. Abraham er død, og profetene; men du sier: 'Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri smake døden.'

Er du større enn vår far Abraham, som er død? Og profetene er også døde. Hvem gjør du deg selv til?"

Jesus svarte: "Hvis jeg ærer meg selv, er min ære intet; det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.

Og likevel har dere ikke kjent ham, men jeg kjenner ham. Hvis jeg sier at jeg ikke kjenner ham, vil jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.

Deres far Abraham gledet seg til å se min dag, og han så den og gledet seg."

Da sa jødene til ham: "Du er ennå ikke femti år gammel, og har du sett Abraham?"

Jesus sa til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg."

Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet, gjennom mengden, og så gikk han bort.