Og Herren sa til Josva: Frykt ikke, og bli ikke motløs. Ta med deg alle krigsfolkene, stå opp og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt Ai-kongen, hans folk, hans by og hans land i din hånd.

Du skal gjøre med Ai og dens konge som du gjorde med Jeriko og dens konge. Men krigsbyttet derfra og buskapen skal dere ta som bytte for dere selv. Legg bakhold for byen bak den.

Så sto Josva opp, og alle krigsfolkene, for å dra mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem av gårde om natten.

Han befalte dem og sa: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, bak byen. Gå ikke langt fra byen, men vær alle klare.

Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.

For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss, som de gjorde før.' Derfor vil vi flykte for dem.

Så skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.

Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann etter Herrens befaling. Se, jeg har befalt dere.

Josva sendte dem av gårde, og de gikk for å ligge i bakhold. De ble værende mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet blant folket den natten.

Tidlig om morgenen sto Josva opp, samlet folket, og dro opp sammen med Israels eldste foran folket til Ai.

Alle krigsfolkene som var med ham dro også opp, nærmet seg og kom foran byen, og de slo leir nord for Ai. Det var en dal mellom dem og Ai.

Han tok omkring fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.

Da de hadde satt opp folket, hele hæren nord for byen og de som lå i bakhold vest for byen, tilbrakte Josva natten i dalen.

Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og sto opp tidlig. Mennene i byen gikk ut mot Israel for å kjempe, han og alle hans folk, på den fastsatte tiden foran sletten. Men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.

Josva og hele Israel lot som om de ble slått av dem og flyktet mot ørkenen.

Alle folkene i Ai ble kalt sammen for å forfølge dem. De forfulgte Josva og ble trukket bort fra byen.

Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.

Og Herren sa til Josva: Rekk lansen du har i hånden ut mot Ai, for jeg vil gi den i din hånd. Josva rakk ut lansen han hadde i hånden mot byen.

Bakholdsfolkene reiste seg raskt fra sitt sted, løp straks da han rakte ut hånden, gikk inn i byen, tok den, og hastet å sette byen i brann.

Da mennene i Ai så bakover, så de røyk stige opp til himmelen. De hadde ingen styrke til å flykte denne veien eller den veien, og folket som flyktet til ørkenen vendte seg mot forfølgerne.

Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og røyken steg opp, vendte de om igjen og slo ihjel mennene fra Ai.

De andre kom ut av byen mot dem, slik at de var omringet av Israel, noen på denne siden og noen på den andre siden. De slo dem ned, slik at ingen av dem ble igjen eller unnslapp.

Kongen av Ai tok de levende og brakte ham til Josva.

Da Israel hadde gjort slutt på å slå alle innbyggerne i Ai på marken og i ørkenen, hvor de hadde forfulgt dem, og da de alle hadde falt for sverdet til de var utslettet, vendte alle israelittene tilbake til Ai og slo den med sverdets egg.

Og alle som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen, alle mennene fra Ai.

For Josva trakk ikke hånden tilbake som han rakte ut med lansen, før han hadde fullstendig ødelagt alle innbyggerne i Ai.

Men kveget og krigsbyttet fra byen tok Israel for seg selv, i samsvar med Herrens ord som han hadde befalt Josva.

Josva brente Ai og gjorde det til en ruin for alltid, en ødeleggelse som den dag i dag.

Kongen av Ai hengte han på et tre til kvelden. Og så snart solen gikk ned, befalte Josva at de skulle ta hans kropp ned fra treet, kaste den ved inngangen til byporten, og reise der en stor haug av steiner, som står der til denne dag.

Da bygde Josva et alter til Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet.

Som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, som det er skrevet i Mose lovbok: et alter av hele steiner, som ingen hadde løftet jern over. Og de ofret brennoffer til Herren og ofret fredsoffer.

Han skrev der på steinene en kopi av Mose lov, som han skrev i nærvær av Israels barn.

Og hele Israel, deres eldste, offiserer og dommere sto på begge sider av arken foran Levittene, prestene, som bar Herrens paktbue, så vel som den fremmede og den som var født blant dem; halvparten mot Gerisim-fjellet og halvparten mot Ebal-fjellet; som Moses, Herrens tjener, hadde befalt tidligere, så de skulle velsigne Israels folk.

Deretter leste han alle lovens ord, velsignelsene og forbannelsene, akkurat som det står skrevet i lovboken.

Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste for hele Israels menighet, med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.