Det var en mann fra fjellet Efraim som het Mika.

Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.

Da han hadde tilbakebetalt de elleve hundre sjekel sølv til sin mor, sa hun: Jeg hadde fullstendig tilegnet sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et skåret bilde og et støpt bilde: nå vil jeg gi det tilbake til deg.

Likevel leverte han pengene tilbake til sin mor; og hun tok to hundre sjekel sølv og ga dem til støperen, som laget et skåret bilde og et støpt bilde: og de var i Mika sitt hus.

Og mannen Mika hadde et hus for guder og lagde en efod og terafim og innviet en av sønnene sine, som ble hans prest.

På den tiden var det ingen konge i Israel, men hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.

Det var en ung mann fra Betlehem-Juda, fra Judas slekt, som var en levitt, og han holdt til der.

Den unge mannen dro fra Betlehem-Juda for å bo hvor han kunne finne et sted; og han kom til fjellet Efraim til Mika sitt hus, mens han reiste.

Mika spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem-Juda, og jeg er på vei for å bo der jeg kan finne et sted.

Mika sa til ham: Bli hos meg, og vær for meg som en far og prest, og jeg vil gi deg ti sjekel sølv i året, og klær og mat. Så levitten gikk inn.

Og levitten gikk med på å bo hos mannen; og den unge mannen ble som en av hans sønner.

Mika innviet levitten; og den unge mannen ble hans prest, og var i Mika sitt hus.

Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg vel, siden jeg har en levitt som min prest.