Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem, til sine mors slektninger, og talte med dem og hele sin mors fars familie, og sa:

Tal, jeg ber dere, til alle mennene i Sikem og spør om det er bedre for dere at alle Jerubbaals sytti sønner styrer over dere, eller at én mann styrer over dere? Husk også at jeg er deres kjøtt og blod.

Hans mors slektninger talte om ham til alle mennene i Sikem med disse ordene, og deres hjerter vendte seg til å følge Abimelek, for de sa: Han er vår bror.

De ga ham sytti sølvstykker fra Baalberits tempel, som Abimelek brukte til å leie ledige og useriøse menn som fulgte ham.

Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn på én stein. Men den yngste av Jerubbaals sønner, Jotam, slapp unna fordi han gjemte seg.

Alle mennene i Sikem og hele Millos hus samlet seg og gjorde Abimelek til konge ved terebinten i Sikem.

Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.

En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss.

Men oljetreet svarte: Skal jeg gi opp min olje, som ærer Gud og mennesker, for å sveve over trærne?

Da sa trærne til fikentreet: Kom, vær konge over oss.

Men fikentreet svarte dem: Skal jeg gi opp min sødme og gode frukt for å sveve over trærne?

Så sa trærne til vintreet: Kom, vær konge over oss.

Og vintreet svarte: Skal jeg gi opp min vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne?

Da sa alle trærne til tornebusken: Kom, vær konge over oss.

Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.

Hvis dere nå har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og har gjengjeldt ham slik han fortjente,

(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),

men dere har reist dere mot min fars hus i dag, drept hans sønner, sytti menn, på én stein, og gjort Abimelek, sønnen av hans tjenestekvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres slektning,

hvis dere har handlet sant og oppriktig mot Jerubbaal og hans hus denne dagen, da gled dere over Abimelek, og la ham også glede seg over dere.

Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære Sikems menn og Millos hus; og la ild gå ut fra Sikems menn og Millos hus og fortære Abimelek.

Jotam flyktet, rømte til Beer og bosatte seg der, av frykt for sin bror Abimelek.

Da Abimelek hadde hersket tre år over Israel,

sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og Sikems menn; og Sikems menn svek Abimelek.

Dette skjedde for at ugjerningen mot Jerubbaals sytti sønner skulle få sitt straff og at deres blod skulle komme tilbake over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over Sikems menn som hjalp ham med å drepe hans brødre.

Sikems menn la feller for ham på toppen av fjellene, og de plyndret alle som passerte den veien. Dette ble fortalt til Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, kom med sine brødre til Sikem, og Sikems menn stolte på ham.

De dro ut på markene, sanket inn druene fra vingårdene, trampet dem og holdt fest. De gikk inn i deres guds tempel, spiste og drakk, og forbannet Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, sa: Hvem er Abimelek og hvem er Sikem at vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og Zebul hans offiser? Tjen mennene av Hamor, Sikems far! Hvorfor skulle vi tjene ham?

Hvis bare dette folket var under min kommando, ville jeg fjerne Abimelek. Og han sa til Abimelek: Øk hæren din og kom ut.

Da Zebul, byens leder, hørte Gaals ord, ble han sint.

Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: Se, Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre har kommet til Sikem og reiser byen mot deg.

Så stå opp om natten, du og de som er med deg, og ligg i bakhold på marken.

Når morgenen kommer og solen står opp, skal du stå tidlig opp og angriper byen. Når han og de som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som du finner det for godt.

Abimelek sto opp om natten med alt folket som var med ham, og de la seg i bakhold mot Sikem i fire grupper.

Da Gaal, sønn av Ebed, gikk ut og sto ved byportens inngang, reiste Abimelek seg med de folkene som lå i bakhold.

Da Gaal så folket, sa han til Zebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene. Zebul svarte: Du ser skygger av fjellene som om de var menn.

Gaal talte igjen og sa: Se, det kommer folk ned fra midt i landet, og en annen flokk kommer langs Meonenims sletteland.

Zebul sa: Hvor er nå dine ord, der du spurte: Hvem er Abimelek, at vi skal tjene ham? Er ikke dette folket du foraktet? Kom ut nå og kjemp mot dem.

Gaal dro ut foran Sikems menn og kjempet mot Abimelek.

Abimelek jaget ham, og han flyktet foran ham. Mange ble slått ned og såret like til portens inngang.

Abimelek bodde i Aruma, og Zebul drev ut Gaal og hans brødre så de ikke kunne bo i Sikem.

Neste dag dro folket ut på markene, og dette ble fortalt til Abimelek.

Han tok folket, delte dem i tre flokker, og la seg i bakhold på markene. Da han så folket komme ut av byen, gikk han til angrep på dem og slo dem.

Abimelek og flokken som var med ham, stormet frem og stilte seg ved byportens inngang. De to andre flokkene angrep alle som var på markene og drepte dem.

Abimelek angrep byen hele dagen, tok den, drepte folket der inne, rev byen ned og drysset salt over den.

Da alle mennene i Sikems tårn hørte det, flyktet de inn i festningen i huset til guden Berit.

Dette ble fortalt til Abimelek, at alle mennene i Sikems tårn hadde samlet seg.

Abimelek dro opp til fjellet Salmon med alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks, hogde en gren fra trærne, la den på skulderen sin og sa til folket som var med ham: Det dere ser meg gjøre, skynd dere å gjøre det samme.

Så hugg alle folket hver sin gren, fulgte Abimelek og la dem rundt festningen. De satte fyr på festningen, og alle mennene i Sikems tårn døde, omtrent tusen menn og kvinner.

Abimelek gikk til Tebes, beleiret Tebes og tok det.

Men det var et sterkt tårn midt i byen, og alle menn og kvinner, og alle byens innbyggere flyktet dit, lukket det bak seg og gikk opp på taket av tårnet.

Abimelek kom til tårnet, kjempet mot det og nærmet seg døren med ild for å brenne den.

En kvinne kastet en del av en møllestein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.

Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: Dra ut ditt sverd og drep meg, ellers vil de si: En kvinne drepte ham. Den unge mannen stakk ham gjennom, og han døde.

Da mennene i Israel så at Abimelek var død, dro de hver til sitt sted tilbake.

Slik gjengjeldte Gud Abimeleks onde gjerning som han hadde gjort mot sin far da han drepte sine sytti brødre.

Gud lot all ondskapen til Sikems menn komme over deres egne hoder, og Jotams, Jerubbaals sønns forbannelse kom over dem.