Lidelse og Guds Hanske

Verse 1

Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes kjepp.

Verse 2

Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.

Verse 3

Sannelig, han har vendt seg mot meg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.

Mangfoldig Smerte og Begrensninger

Verse 4

Han har gjort kjøttet og huden min gammel; han har knust mine bein.

Verse 5

Han har bygget opp mot meg, og omringet meg med bitterhet og slit.

Verse 6

Han har plassert meg i mørke steder, som de som er døde fra gammelt av.

Verse 7

Han har omkranset meg, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.

Verse 8

Også når jeg roper og skriker, stenger han ute min bønn.

Verse 9

Han har stengt mine veier med hugget stein, han har gjort mine stier krokete.

Rovdyrsymbolikk og Personlig Idrett

Verse 10

Han var som en bjørn som lå i skjul, og som en løve på hemmelige steder.

Verse 11

Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.

Verse 12

Han har bøyd sin bue, og satt meg som mål for pilen.

Verse 13

Han har latt pilene fra sitt kogger trenge inn i mine nyrer.

Hvor Dypt Kan Sorger Gå?

Verse 14

Jeg var en til latter for hele mitt folk; og deres sang hele dagen.

Verse 15

Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg full av malurt.

Verse 16

Han har også knust tennene mine med steingravel, han har dekket meg med aske.

Verse 17

Og du har fjernet min sjel langt fra fred: jeg glemte hva velstand var.

Fra Fortvilelse til Håp

Verse 18

Jeg sa: Min styrke og mitt håp er borte fra Herren.

Verse 19

Jeg minnes min nød og min elendighet, malurten og gallen.

Verse 20

Min sjel husker dem fortsatt, og er ydmyket i meg.

Verse 21

Dette bringer jeg i hu, derfor har jeg håp.

Herrens Uendelige Barmhjertighet

Verse 22

Det er på grunn av Herrens miskunn at vi ikke er oppslukt, for hans medfølelse svikter ikke.

Verse 23

De er nye hver morgen: stor er din trofasthet.

Verse 24

Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.

Tålmodighet og Tro i Ungdommen

Verse 25

Herren er god mot dem som venter på ham, til sjelen som søker ham.

Verse 26

Det er godt at en mann skulle både håpe og stille vente på Herrens frelse.

Verse 27

Det er godt for en mann at han bærer åket i sin ungdom.

Vær Taus og Tål Skammen

Verse 28

Han sitter alene og tier, fordi han har båret det på seg.

Verse 29

Han legger sin munn i støvet; kanskje det kan være håp.

Verse 30

Han vender sitt kinn til den som slår ham; han er fylt med vanære.

Herrens Forsoningsevne

Verse 31

For Herren vil ikke forkaste for evig.

Verse 32

Men selv om han påfører sorg, vil han likevel ha medfølelse etter sin store barmhjertighet.

Verse 33

For han plager ikke villig, ei heller sørger han menneskene med vilje.

Herren Vurderer Ikke Ondskap i Isolation

Verse 34

Å knuse under foten alle jordens fanger,

Verse 35

Å vende bort en manns rett for den Høyestes åsyn,

Verse 36

Å forvrenge en manns sak, Herren samtykker ikke.

Gud som Den Ultimate Makt

Verse 37

Hvem er den som sier noe, og det skjer, når Herren ikke har befalt det?

Verse 38

Fra Den Høyestes munn kommer ikke det onde og det gode?

Verse 39

Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?

Omvendelse og Tilbakevendelse til Gud

Verse 40

La oss undersøke og prøve våre veier, og vende oss igjen til Herren.

Verse 41

La oss løfte våre hjerter med våre hender til Gud i himmelen.

Verse 42

Vi har syndet og gjort opprør: du har ikke tilgitt.

Guds Skjulte Vrede

Verse 43

Du har dekket deg med vrede, og forfulgt oss: du har drept, du har ikke hatt medlidenhet.

Verse 44

Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke kunne trenge igjennom.

Verse 45

Du har gjort oss til avskum og avfall blant folkene.

Folkenes Beskjeftigelse og Herrens Blikk

Verse 46

Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.

Verse 47

Frykt og en snare har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.

Verse 48

Mitt øye renner ned med strømmer av vann på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.

Verse 49

Mitt øye flyter ned, og slutter ikke, uten opphold,

Verse 50

Inntil Herren ser ned, og ser fra himmelen.

Personlig Fortvilelse i Urettferd

Verse 51

Mitt øye påvirker mitt hjerte på grunn av alle byens døtre.

Verse 52

Mine fiender har jaget meg som en fugl, uten grunn.

Verse 53

De har avskåret mitt liv i fangehullet, og kastet en stein over meg.

Verse 54

Vann flommet over mitt hode; da sa jeg, jeg er avskåret.

Bønn om Hjelp og Guds Trøst

Verse 55

Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.

Verse 56

Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop.

Verse 57

Du kom nær da jeg ropte til deg: du sa, frykt ikke.

Ønsket om Rettferdig Dom

Verse 58

Herre, du har ført min sjels sak; du har forløst mitt liv.

Verse 59

Herre, du har sett min urett: døm min sak.

Verse 60

Du har sett all deres hevn og alle deres planer mot meg.

Motstandernes Hån og Hverdagslig Forfølgelse

Verse 61

Du har hørt deres hån, Herre, og alle deres planer mot meg;

Verse 62

Lippene på dem som reiste seg mot meg, og deres opplegg mot meg hele dagen.

Verse 63

Se på deres sittende og oppstående; jeg er deres sang.

Gud Vil Utøve Sitt Rettslige Ord

Verse 64

Gi dem en betaling, Herre, etter gjerningene av deres hender.

Verse 65

Gi dem sorg i hjertet, din forbannelse over dem.

Verse 66

Forfølg og ødelegg dem i vrede under Herrens himmel.