Hvis en person synder og hører en ed uttalt, og er et vitne, enten han har sett det eller visst om det; dersom han ikke varsler om det, skal han bære sin skyld.

Eller hvis en person berører noe urent, enten det er et kadaver av et urent dyr eller av husdyr, eller av kryp som er urene, og det er skjult for ham; han skal også være uren og skyldig.

Eller hvis han berører urenheten hos et menneske, uansett hvilken urenhet det er, som gjør en person uren, og det er ukjent for ham; når han blir klar over det, skal han være skyldig.

Eller hvis en person sverger, og uttaler med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er han har sverget om, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, skal han være skyldig angående dette.

Og når han er skyldig i en av disse tingene, skal han bekjenne at han har syndet i dette.

Og han skal bringe sitt skyldoffer til Herren for den synden han har gjort, en hunn fra småfeet, enten et lam eller et kje, som syndoffer; og presten skal gjøre soning for han angående hans synd.

Hvis han ikke er i stand til å bringe et lam, skal han som sitt skyldoffer bringe to turtelduer eller to unge duer til Herren; den ene som syndoffer, og den andre som brennoffer.

Han skal bringe dem til presten, som skal ofre det som er syndofferet først, og vri hodet av dets hals, men ikke dele det.

Han skal stenke noe av blodet fra syndofferet på siden av alteret; og resten av blodet skal vries ut ved foten av alteret: det er et syndoffer.

Han skal ofre det andre som et brennoffer på vanlig måte: og presten skal gjøre soning for han for den synden han har gjort, og den skal bli tilgitt ham.

Men hvis han ikke er i stand til å bringe to turtelduer eller to unge duer, skal han som har syndet bringe som sitt offer en tiendedel av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke legge olje på den, heller ikke røkelse, for det er et syndoffer.

Da skal han bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som en minneoffer, og brenne det på alteret, som ildoffer til Herren: det er et syndoffer.

Presten skal gjøre soning for han angående den synden han har gjort i en av disse, og det skal bli tilgitt ham, og resten skal tilhøre presten som et matoffer.

Og Herren talte til Moses og sa,

Hvis en person begår et lovbrudd, og synder uvitende i de hellige tingene til Herren, skal han bringe et skyldoffer til Herren, en vær uten feil fra flokken, vurdert i shekler av sølv etter helligdommens verdi, som skyldoffer.

Han skal gjøre opp for den skaden han har gjort i de hellige tingene, og legge til en femtedel til, og gi det til presten; og presten skal gjøre soning for han med værens skyldoffer, og det skal bli tilgitt ham.

Hvis en person synder og gjør noe av det som er forbudt av Herrens bud, selv om han ikke var klar over det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.

Han skal bringe en vær uten feil fra flokken, vurdert som skyldoffer, til presten: og presten skal gjøre soning for han angående hans uvitenhet som han feilet i, og visste det ikke, og det skal bli tilgitt ham.

Det er et skyldoffer: han har visselig forbrutt seg mot Herren.