Slik er loven om skyldofferet: Det er høyhellig.

På det stedet hvor de slakter brennofferet, skal de også slakte skyldofferet, og blodet av det skal han stenke rundt omkring på alteret.

Og han skal frembære alt fettet av det; halen og fettet som dekker innvollene,

og de to nyrene, og fettet som er på dem ved siden, og hinnen over leveren, sammen med nyrene, skal han ta bort.

Presten skal brenne dem på alteret som et ildoffer til Herren: Det er et skyldoffer.

Hver mannlig blant prestene skal spise det: Det skal spises på det hellige stedet: Det er høyhellig.

Som med syndofferet er, slik er det også med skyldofferet: Det er én lov for dem: Den prest som foretar soningen med det, skal ha det.

Og den prest som frembærer en manns brennoffer, skal ha huden av brennofferet som han har ofret.

Og alle matoffer som er bakt i ovnen, og alt som er tilberedt i stekepannen og på platen, skal tilhøre den prest som ofrer det.

Og alle matoffer, blandet med olje eller tørt, skal alle Arons sønner ha, en like mye som en annen.

Og dette er loven om fredenesoffer, som han skal ofre til Herren.

Hvis han ofrer det som et takkeoffer, skal han sammen med takkeofringen ofre usyret brød blandet med olje, og usyrede kjeks smurt med olje, og kaker blandet med olje, laget av fint mel, stekt.

Foruten kaker skal han ofre syret brød sammen med takkeofringen av sitt fredenesoffer.

Og av dette skal han ofre én del av hele offergaven som et løfteoffer til Herren, og det skal være for den prest som stenker blodet av fredenesofferet.

Og kjøttet av fredenesofferet hans som har blitt ofret til takk, skal spises den samme dagen det blir ofret; ingenting av det skal etterlates til morgenen etter.

Men hvis offeret hans er et løfte, eller et frivillig offer, skal det spises den samme dagen han ofrer det, og resten kan også spises den neste dag.

Men det som er igjen av offerets kjøtt den tredje dag, skal brennes opp i ild.

Og hvis noe av kjøttet fra hans fredenesoffer blir spist på den tredje dagen, skal det ikke godtas, og det skal ikke tilregnes ham som ofret det: Det skal være en vederstyggelighet, og den som spiser det skal bære sin synd.

Og kjøttet som kommer i berøring med noe urent, skal ikke spises; det skal brennes opp i ild: Og alt kjøttet som ikke er urent, skal spise det.

Men den som spiser kjøttet av fredenesofferet som tilhører Herren, mens han er uren, den personen skal skilles ut fra sitt folk.

Hvis en person berører noe urent, enten det er menneskets urenhet, eller en uren, avskyelig ting, og spiser kjøttet av fredenesofferet som tilhører Herren, skal den personen skilles ut fra sitt folk.

Og Herren talte til Moses og sa,

Tal til Israels barn og si: Dere skal ikke spise noe fett av okse, sau eller geit.

Og fettet av et dyr som døde av seg selv, og fettet av det som er revet i hjel av rovdyr, kan brukes til noe annet, men dere må ikke spise det.

For hver den som spiser fett av et dyr som mennesker ofrer til Herren som ildoffer, den personen skal skilles ut fra sitt folk.

Dere skal heller ikke spise noe blod, verken av fugl eller dyr, i noen av bostedene deres.

Hver den som spiser noe blod, skal skilles ut fra sitt folk.

Og Herren talte til Moses og sa,

Si til Israels barn: Den som ofrer sitt fredenesoffer til Herren, skal bringe sitt offer til Herren av sitt fredenesoffer.

Med egne hender skal han bringe Herrens ildoffer: Fettet med brystet, det skal han bringe, for brystet skal vugges som et vuggeoffer foran Herren.

Og presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal tilhøre Aaron og hans sønner.

Og den høyre skulderen skal dere gi til presten som et løfteoffer av fredenesoffrene deres.

Blant Arons sønner som ofrer blodet av fredenesofferet, og fettet, skal ha den høyre skulderen som sin del.

For jeg har tatt vuggebrystet og løfteskulderen fra Israels barn, fra deres fredenesoffer, og har gitt dem til Aron presten og hans sønner som en evig lov fra Israels barn.

Dette er delen av salvelsen til Aron, og salvelsen til hans sønner, fra Herrens ildoffer, den dagen han innsatte dem til å tjene Herren som prester,

som Herren befalte å gi dem fra Israels barn, den dagen han salvet dem, som en evig lov gjennom deres generasjoner.

Dette er loven om brennofferet, matofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofre og fredenesoffer,

som Herren befalte Moses på Sinai-fjellet, den dagen han befalte Israels barn å bringe sine offergaver til Herren i ørkenen ved Sinai.